Prøv selv her (3D-modell av bare vraket).
Modell av vraket med havbunn lagt til.
Det er nå laget en 3D-modell av hele det berømte krigsskipet Blücher, som ble senket av torpedoer og artilleri fra Oscarsborg festning og ildgivning fra Kopås på Drøbak-siden. Skipet, som ble senket 9. april 1940, ligger med kjølen opp, men både torpedoer og kanontårn er godt synlig. Dykkere har i mange år tatt turen ned på rundt 80 meters dyp for å se vraket, men nå kan alle ta krigsskipet nærmere i øyesyn.
Modellen er laget med avansert fotogrammetri. Et ubemannet undervannsfartøy (ROV) fra selskapet Dykkerteknikk har tatt seg ned til vraket med to kamera montert på forsiden. Både miniubåten og kameraene blir styrt fra et kontrollrom på en båt rett ovenfor vraket. Det er tatt flere tusen overlappende undervannsbilder og så er disse konvertert og sammenstilt til en 3D-modell.
Tau, garnrester, ankre og andre gjenstander på og rundt vraket har vært en utfordring. ROV-en jobber seg langs skroget og er veldig nært for å få detaljerte bilder. Her er operatørene veldig forsiktige for å ta hensyn til både vraket og deres eget utstyr.
Miljøutfordring
Det er en utfordring å ha kontroll på objekter som ligger på havbunnen, men ved hjelp av en ROV og den nevnte fotogrammetrien, kan man lage millimeternøyaktige tegninger av eksempelvis vrak.
Vraket av Blücher ligger på bunnen av Drøbaksundet i Oslofjorden, sørøst for Askholmene, og representerer ikke bare en betydelig del av historien, men også en pågående forvaltnings- og miljøutfordring.
Mens Saga Shipping AS juridisk eier dette krigsskipet, er det Kystverket som spiller en sentral rolle i håndteringen av miljøaspektene knyttet til vraket.
Vårt beredskapsansvar
Kystverket innehar det statlige ansvaret for å koordinere beredskap mot akutt forurensning i norske farvann, noe som inkluderer risikoen for forurensning fra skipsvrak som Blücher. I tilfeller der det oppstår oljelekkasjer, er det Kystverket som står for overvåkingen av utslippene ved hjelp av skip, fly og undervannsdroner. De koordinerer også innsatsen for å begrense skadene, i samarbeid med lokale aktører som brannvesenet og kommunale instanser.
Ved større lekkasjer, som den som fant sted i august 2023, intensiverer Kystverket samarbeidet med Follo brannvesen, Frogn kommune og Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Sammen gjennomførte de daglige observasjoner med fly og drone, samt undersøkelser med ROV. I tillegg planlegges det alltid nødvendige tiltak for å hindre videre forurensning og vern om det maritime miljøet.
Overvåking og miljøtiltak
I et forsøk på å forbedre beredskapen ytterligere, har Kystverket tatt initiativ til å kartlegge vraket i detalj gjennom fotogrammetri. Dette i tillegg til å installere overvåkningskameraer over vraket for sanntidsovervåking av eventuelle utslipp. Dette er et viktig tiltak for å sikre rask respons ved nye oljelekkasjer.
Allerede høsten 1994 ble det fjernet rundt 1000 tonn olje fra vraket, et tiltak som har vært med på å begrense miljøpåvirkningen fra det tunge, tjærelignende brennstoffet som ble brukt av tyske krigsskip.
For å redusere risikoen for oljeutslipp fra skipsvrak langs norskekysten har det gjennom årene blitt iverksatt betydelige tiltak. Disse tiltakene, inkludert oljetømming, flyovervåking, ROV-inspeksjoner og standard overvåking, har vært effektive i å kartlegge og begrense miljøtruslene fra mange vrak. Likevel viser erfaringer at disse metodene ikke alltid er tilstrekkelige for å håndtere utfordringene. Følgelig har vi et vedvarende behov for videreutvikling av metoder for overvåking og risikohåndtering, og her utprøves fotogrammetri som et avansert og målrettet tiltak.
Her vil man med gjentatte undersøkelser etter et gitt intervall kunne bestemme bevegelser i vraket med svært stor nøyaktighet, og benytte dette til å si noe om graden av forvitring, bevegelser og endringer i vraket over år.
Dette gir bedre forutsigbarhet for strukturelle sammenbrudd og tilhørende utslipp, men kan også brukes ved prosjektering av tømmeoperasjoner. I tillegg kan modellen kombineres med tegninger av vrak, og gi verdifull informasjon om blant annet status på tanker.
Et kulturminne
I tillegg til å være en miljøutfordring, er vraket fredet som et nasjonalt kulturminne. Norsk Maritimt Museum har det offisielle forvaltningsansvaret, inkludert håndhevelse av fredningsvedtaket og behandling av dykking- og forskningssøknader. Samspillet mellom Kystverket og museet er vesentlig for å sikre at vraket forblir en beskyttet minneressurs og gravminne for de som omkom i senkningen, samtidig som miljøet overvåkes og beskyttes.