Hopp direkte til innhold
Nye tider: I havna på Brattestø er fiskebåter erstattet med fritidsbåter.

Et tilbakeblikk på fiskerihavnene

Fiskerihavner langs kysten vår skifter nå eiere. Et nytt kapitel for en svært viktig del av kysthistorien.

To av fiskerihavnene med historisk sus ble fredet sammen med 19 andre kystanlegg i august 2016. Brattestø, Hvalers eldste havn, og Nesland stø i Flakstad kommune i Lofoten symboliserer mye av den maritime kulturarven vi finner langs hele kysten.

Fredningen var en del av Riksantikvarens oppfølging av Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur, i samarbeid med Riksantikvaren. Kulturminnene som ble plukket ut i 2016 befinner seg langs hele Norges langstrakte kyst, og har bidratt til å sikre trygg ferdsel til sjøs.

Fiskerihistorie

De to fiskerihavnene Brattestø og Nesland stø er av ulik type, men begge svært gode eksempler på samfunnsøkonomiske tiltak for sin tid, og for det området de ble bygd.

Førstnevnte er et fiskerihistorisk viktig eksempel på et typisk havneanlegg fra slutten av 1800-tallet. Vestre og østre molo ble oppført fra 1889 til 1897 og er den eldste havnen på Hvaler. I dag et yndet sted for fritidsbåter i alle størrelser, men det godt bevarte anlegget er knyttet til det store sildefisket på den tiden. Moloene har stor fiskerihistorisk og havnehistorisk verdi. Et spesielt fint steinarbeid og moloene viser også typiske konstruksjonsprinsipper for bygging av havnemoloer.

- I sesong var det her mange som kunne gå til havn. Med kort vei til fisken, ble det besparende å bygge skikkelige mottak som dette, forklarer konservator Kristine Moltu ved Lofotmuseet. 

Nestland stø, mye lengere nord, blir å regne som fiskerihavn i små skala, presiserer hun.

- Havneanlegget ut mot Vestfjorden i Nordland er av den eldre typen. Den enkleste typen havnetiltak på et typisk sted der tradisjonelle båter kunne gå i land. Angående Nesland er det nesten oppsiktsvekkende at det ble utført reparasjoner så seint som på slutten av 1980-tallet, ettersom havna er så lita og næringsaktiviteten måtte ha opphørt for lenge siden.

Statens Havnevesen bygde støanlegget med to vorrer i 1886. Murene har vært utsatt for hard pågang fra havet og har vært skadet og reparert gjentatte ganger, som nevnt senest i 1988. Formålet med fredningsvedtaket her er å bevare Nesland stø som en tradisjonell havn fra et typisk fiskeværsmiljø for de tradisjonelle fiskebåtene med årer og seil. 

Havnene skifter eier

Året 2020 ble deler av statens fiskerihavner overført fra Kystverket til fylkeskommunene. Det jobbes fortsatt med å sluttføre avtaler om overføring av havnene. Vedtatt av Stortinget har fiskerihavnene i fylkene sør for Stad blitt overført til fylkene fra 1. januar. For de øvrige er det fortsatt ikke inngått avtaler om overføring. I tillegg har fiskerihavner som ikke er næringsaktive blitt lagt ut for salg porsjonsvis.

I praksis innebærer overføringen at statens bruksretter og eiendomsrett til moloer, kaier med videre i de statlige fiskerihavnene går over til fylkeskommunene. Samtidig overføres leieavtaler og andre kontraktsforhold til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene overtar alle oppgaver knyttet til eierskapsforvaltning av de statlige fiskerihavnene. 

Til toppen