Hopp direkte til innhold
Tetrapod
Hvem blir ikke glad av å ta seg en tur ut på moloen. Kunsten er det Dmitrii Novitskii og Glafira Severianova fra Murmansk som står bak.

Tetrapoden – en livsviktig skulptur

I et land fylt opp med stein, var det ett sted langs kysten som måtte ha utradisjonell hjelp til å beskytte fiskeværet mot storhavet.

Uvær og ødeleggende stormer på 1930-tallet og særlig vinteren 1959, viste at det var vanskelig å bygge moloer som holdt bølgene unna havna i Berlevåg. Naturlig nok var det de ytre moloene, spesielt Svartoksmoloen, som ikke tålte kreftene fra Nordishavet som stadig traff finnmarkskysten.

Steinen som var å finne i Berlevåg var for porøs og havet såpass vilt. Dermed måtte ingeniørene i Havnevesenet finne nye byggeteknikker, og valget falt på en fransk oppfinnelse – tetrapoden. En firebent konstruksjon støpt i betong, testet ut og brukt ved en rekke moloanlegg i verden. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d'Hydraulique i Grenoble i Frankrike. 

Et symbol for Berlevåg

Beina er like lange og har innbyrdes lik vinkel til hverandre. Tetrapodene griper inn i hverandre og skaper en solid og smidig konstruksjon. De knuser bølgekraften ved at vannet flyter rundt dem i stedet for mot dem.

- Disse betongblokkene er nå et symbol for Berlevåg, og betyr mye for identiteten. Vi merker det både lokalt og fra tilreisende – folk er fasinert av formen og funksjonen. Både enkelt og veldig salgbart kjennemerke for fiskeværet, sier Anfrid Hojem ved Berlevåg havnemuseum.

De første tetrapodene ble lagt utover moloen i Berlevåg i 1960. Unikt som byggverk i Norge og i Nord-Europa. Bare Ferkingstad i Rogaland som har den samme typen konstruksjon, men i mye mindre omfang og brukt kun til reparasjonsarbeid. De lånte støpeformer av den minste typen fra Berlevåg på 1970-tallet.

Symbol for byen
Kong Olav signerer tetrapoden som ønsker velkommen til Berlevåg 16. august 1982. Fotograf: Gunnlaug Johansen Eier: Berlevåg Havnemuseum.

Sterke krefter i sving

Det finnes i alt fire moloer som til sammen skal beskytte havneanleggene og tilhørende infrastruktur her ytterst på Varangerhalvøya i Finnmark. 11.000 er antallet tetrapoder som er brukt, og hver av disse har en vekt på 15 tonn eller 25 tonn.

Bare for å illustrere hvilke krefter som treffer kysten, ble det først plassert firkanta betongblokker på 15 tonn oppå en rausmolo (store steinblokker). Disse ble etter noen stormer løftet opp, skjøvet bakover og beveget seg inn mot havna. Da var det bare tetrapodene som kunne gjøre jobben. Stablet sammen i et spesielt system, hvor også dykkere var involvert for å få plassert elementene på riktig plass.

Det ble kjøpt inn støpeformer og betongarbeidet ble gjort lokalt. Betongen skulle også tåle arktiske forhold, så tallolje ble blandet sammen som bindemiddel i miksen. Les mer om arbeidet med å produsere tetrapoder gjennom kulturminneløypa for molobyggingen i Berlevåg.

Berlevåg havn
Det er de to ytterste moloene som har tatt i bruk tetrapoder.

130 år med utbedringer

Nærheten til fiskeressursene har vært hovedgrunnen til at det har vært utbedringer av moloer i Berlevåg siden en storm i 1882 ødela store deler av fiskeflåten. Og i juni 2016 var det åpning av siste tilskudd til havneområdet – utdyping og flytting av indre molo. Et tiltak for å opprettholde et levedyktig kystsamfunn.  

Gjennom museets utstillinger kommer det klart frem hvorfor denne langvarige jobben med å få på plass moloene har vært så viktig for befolkningen.

- Her er det kort vei til ressursene, og det var derfor livsviktig å ha et havnesystem som fungerte. Moloene er essensielle for at dette fiskeværet skulle overleve.

Fiskeværet Berlevåg med rundt 1000 innbyggere er helt avhengig av moloene for å eksistere. I denne kortfilmen får du et innblikk i det langvarige arbeidet med å beskytte havna mot storhavet. Publisert
Dette er en film om utbyggingen av havna i Berlevåg, prosjektet var ferdig i mars – 2016. Publisert
Til toppen