Hva var formålet med prøvemudringen?

• Kystverket skal gjøre et stort anleggstiltak i et område med sårbar natur. Da må vi være trygge på at det kan gjøres på en måte som ikke påfører naturen varige skader. Derfor gjennomførte Kystverket høsten 2022 en prøvemudringen for å verifisere det eksisterende kunnskapsgrunnlaget.
• Det er en del bekymringer og engasjement knyttet til prosjektet. Vi forstår dette, men samtidig bekrefter resultatene fra prøvemudringen det tidligere utredede kunnskapsmaterialet i prosjektet. Vi har altså gode muligheter til å gjennomføre prosjektet på en trygg måte.

Hva viser resultatene fra prøvemudringen? Er det grunn til å være bekymret for miljøet?

• Prosjektet er godt utredet og har fått en tillatelse fra Miljødirektoratet som stiller strenge krav.
• Vi har gjennom prøvemudringen fått verifisert at metodikk er i henhold til det som kreves, slik at gjennomførbarheten er som forutsatt. Dataene fra prøvene verifiserer og bekrefter kunnskapsgrunnlaget.

Noen er bekymra for at dette skal være en kvikksølvbombe i Oslofjorden – hva sier rapporten om dette?

• Vi har tatt mange prøver som har blitt analysert. Har tatt prøver for hver 300 kubikkmeter masse, som er ti ganger oftere enn hva tillatelsen krever.
• Resultatene viser at massene generelt kan klassifiseres som lett forurensede, noe man typisk finner i norske havneområder.
• Enkelte prøver hadde høyere konsentrasjoner av enkeltforbindelser (stoffer), men langt unna nivå som regnes som farlig avfall.
• Det er funnet lite kvikksølv i prøvene. Funnene tilsvarer bakgrunnsnivået (tilstandsklasse I) eller god tilstand (tilstandsklasse II). Det er i tråd med funnene fra forundersøkelsene.
• Vi vet at det tidligere i forundersøkelsene er gjort noen funn av høyere konsentrasjoner.
• De mest forurensede massene skal på land, og de reneste massene legges i sjødeponi.
• Vi har under prøvemudringen også tatt prøver av sjøbunnen i deponiet , både før og etter at masser har blitt nedført til sjøbunn, og disse viser ingen vesentlig økning av konsentrasjonen av miljøgifter på sjøbunnen etter deponering. Dette gjelder også kvikksølv.

Hva er ellers de viktigste funna fra prøvemudringen – hva har vi lært?

• Vi har lært mye om hvordan partiklene beveger seg i sjøen i området.
• Det er stor naturlig variasjon av partikkelmengden som fraktes med Glomma. Men har som forventet også sett en økning i denne partikkelmengden i vannet som følge av mudringen.
• Klarer å fange opp og følge med på partikkelspredningen. Det gir trygghet om at overvåkningsprogrammet fungerer som det skal. Dette omfatter også et alarmsystem som sender ut varsel dersom partikkelmengden blir for stor. Da skal arbeidet stanses.
• I tillegg viser målengene at partikkelmengde og spredning stemmer godt overens med det som tidligere er estimert i Sintefs modell. Det viser at denne modellen kan gi et realistisk bilde av den faktiske partikkelspredningen. Gir større trygghet om at spredningsvurderingene som er gjort på forhånd er realistiske.
• Det har vært viktig å få verifisert de delene av hovedprosjektet som skal gjennomføres. Vi har fått:
  • Testet todeling av massene:
    • Hvilke masser som skal til deponi i sjø
    • Hvilke masser som skal til deponi på land
  • Testet muligheten for gjenvinning av masser. Utfraksjonering av gjenbrukbare masser på land.
  • Testet gjennomførbarheten av prosjektet i svært høy vannføring fra Glomma 1200–1400 m3/sek mens arbeidet pågikk. Fungerte også i stor vannføring.
  • Testet gjennomførbarhet med normal trafikkavvikling inn til Borg havn, som innebar å flytte både anleggsfartøy og overvåkningsutstyr.
  • Vist at det foreslåtte overvåkningsprogrammet vil fungere og klarer å detektere spredning mens arbeidene pågår, også ved høy vannføring.
  • Testet støymålinger. Sett hvordan støynivået fra arbeidene påvirker nærområdet.
  • Testet nedføring i dypvannsdeponi og hvordan partikkelspredningen er og hvordan gjennomførbarhet er med treverk og andre fremmedlegmer i lasten.
  • Testet hvordan og hvor lang partiklene sprer seg, med en omfattende instrumentering av både automatiske og manuelle partikkelmålere (turbiditetsmålere). Det har gjort det mulig å få verifisert utredningsgrunnlaget, med de matematiske modellene som blant annet Sintef har utarbeidet og som ligger til grunn for søknaden om miljøtillatelse.

Hva skal resultatene fra prøvemudringen bli brukt til?

• Det viktigste er at vi har fått verifisert at kunnskapsgrunnlaget fra utredningsfasen stemmer. At vi har godt bilde både når det gjelder forurensningen i massene vi skal mudre og når det gjelder miljøpåvrikningen av tiltaket, altså hvor langt partiklene spres i sjøen. Gir trygghet i gjennomføringen av hovedtiltaket.
• Mange nye data og kunnskap som tar med inn i anskaffelsesfasen av prosjektet, der vi i dialog med entreprenører og flinke leverandører skal finne frem til den beste løsningen (BAT) for gjennomføringen av prosjektet.

Miljødirektoratet gjennomførte uanmeldt tilsyn under prøvemudringen, der de avdekte fem avvik. Hva har prosjektet å si om funnene de gjorde?

• Miljødirektoratet avdekte at det finnes alltid rom for forbedringer når det gjelder å bygge opp et mer robust internkonrollsystem, med rutiner og prosedyrer som sikrer at vi dokumenterer hva som skjer og at vi i tide kan fange opp avvik i gjennomføringen.
• Kystverket synes det er positivt at Miljødirektoratet følger tett opp tillatelsen. Funnene i tilsynsrapporten tar vi med oss videre og forbedrer prosjektet.

Hva tenker Kystverket om at Miljødirektoratet har stilt såpass strenge krav i tillatelsen?

• Vi synes det er positivt.
• Alle krav og vilkår er nødvendige for å skape trygghet når vi skal gjennomføre et omfattende anleggsarbeid i et område med mange viktige og sårbare naturverdier.
• Det er viktig at vi er trygge hele veien, både på anleggsgjennomføring og på miljøovervåkningsprogrammet, slik at vi sikrer at vi kan stanse arbeidet og korrigere oss når det kreves for å sikre at vi ikke påfører miljøet og naturen unødvendige skader.