Hopp direkte til innhold

Mottaksplikt for havner og havneterminaler

Mottaksplikten i havne- og farvannsloven § 27 innebærer at eiere og operatører av havner og havneterminaler i utgangspunktet har plikt til å motta de fartøy som ønsker å anløpe havnen og tilby disse havnens tjenester.

Mottaksplikten korresponderer altså med en anløpsrett for fartøy. Å anløpe betyr i denne sammenheng kortvarig stopp som et fartøy gjør for av- og påstigning, lasting eller lossing av varer med videre. Mottaksplikten gir ikke fartøy en rett til fast liggeplass.

Mottaksplikten begrenser den råderetten som både kommunale og private havneeiere har til å regulere anløp til havn i kraft av sin eiendomsrett.

Bestemmelsen i § 27 er i hovedsak en videreføring av mottaksplikten som gjaldt etter havne- og farvannsloven 2009 § 39.

Formålet med bestemmelsen er å sikre sjøtransporten en stabil, forutsigbar og ikke-diskriminerende tilgang til havneinfrastruktur, noe som vil bidra til å fremme sjøtransporten som transportform.

Offentlige eide havners beslutning om å avvise et fartøy er ikke enkeltvedtak og kan dermed ikke påklages. Tvister om mottaksplikt må derfor eventuelt bringes inn for de ordinære domstolene dersom partene ikke finner en annen løsning.

Begrepet havn er definert i havne- og farvannsloven § 3 bokstav d). Havneterminal er ikke definert i loven. En havneterminal er en del av en havn.

Til toppen