Status 2025: Hvordan forberede og realisere teknologisk robuste og klimatilpassede havner?

Av Tore Lundestad, havnedirektør, Borg havn IKS

KI-støttet oppsummering

• Havnenes rolle i Norge: Rundt 90 % av godstransporten til og fra Norge skjer sjøveien. Derfor er robuste og moderne havner avgjørende for handel, beredskap og bærekraftig utvikling.
• Klimatilpasning er uunngåelig: Havnivåstigning og stormflo skaper økende utfordringer. Tiltak må planlegges lokalt og med riktig timing – for tidlig eller for sent tilpasning kan gi store kostnader.
• Store geografiske forskjeller: Landheving og klima varierer langs kysten. For eksempel ventes Oslo å få mellom –10 og +40 cm havnivåstigning fram mot 2100, mens Stavanger kan få +20 til +70 cm.
• Smart Borg Havn som testarena: Borg Havn har gjennomført over 50 prosjekter på ti år, fra små pilotforsøk til store internasjonale samarbeid. Fokuset er teknologi, digitalisering og grønn omstilling med lønnsomhet.
• Fra el-biler til massivtrebygg: Omstillingen startet med små tiltak som el-biler, men vokste til store prosjekter som verdens største logistikklager i massivtre – et signalbygg for bærekraft og innovasjon.
• Teknologi i praksis: Borg Havn har modernisert gamle kraner til fjernstyring, satset på energiøy med sol, bergvarme og batteribanker, og kjøpt Norges første el-terminaltraktor. Alt bidrar til nullutslipp og smartere drift.
• Fremtidens havner: Gjennom klimatilpasning, elektrifisering, digitalisering og fornybar energi kan havner både bli mer bærekraftige og styrke sin konkurransekraft – til nytte for både næringsliv og samfunn.

Havner i endring

Havner spiller en helt sentral rolle i global handel og transport. Omtrent 90 prosent av godstransporten inn og ut av Norge skjer med skip. Dette gjelder både containerfrakt og bulktransport, og reflekterer både Norges lange kystlinje og viktigheten av sjøtransporten for handel med andre land. Alle verdens havner står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer. Dette vil kunne variere betydelig hvor på kloden en er, men store variasjoner kan også forekomme innen mindre geografiske områder. I et langstrakt land som Norge vil det være både geografiske og lokale variasjoner.

Teknologiske robuste og klimatilpassede havner refererer til havner som er designet og drevet med høy grad av teknologisk integrasjon og motstandsdyktighet mot ulike utfordringer. Dette kan inkludere:

• Klimatilpasning: Havner som er tilpasset for å tåle ekstreme værforhold og klimaendringer, for eksempel ved å ha flomsikring eller andre tiltak for å håndtere havnivå økning.
• Moderne infrastruktur: Havner som har oppgraderte fasiliteter og utstyr, for å håndtere last og passasjerer mer effektivt.
• Digitalisering: Bruk av teknologi som IoT (Internet of Things), automatisering og dataanalyse for å optimalisere driftsprosesser, effektivisere terminaloperasjoner og forbedre sikkerheten.
• Bærekraft: Integrering av miljøvennlige løsninger, som bruk av fornybar energi, resirkulering av avfall og tiltak for å redusere utslipp.
• Sikkerhet: Implementering av avanserte sikkerhetssystemer for å beskytte mot trusler, både fysiske og digitale.

Av de fem punktene over vil «Klimatilpasning» omtales i et eget punkt, mens de øvrige fire punktene vil bli samlet under omtalen av «Smart Borg Havn» programmet.

Klimatilpasning

Klimatilpasning er en nødvendighet som ikke kan velges bort. Her må en lage en strategi med utgangspunkt i de lokale forhold som gjelder for den enkelte havn, både på kort, mellomlang og lang sikt. Havnivåstigningen er den langsiktig mest kritiske faktoren. Havnivåstigningen er i gang og vil fortsette, det er det ingen tvil om. Usikkerheten er knyttet til hvor mye vannet vil stige innenfor en definert tidsperiode. Vi hører stort sett om havnivåstigning mot år 2100. Det er et tidsperspektiv som er relativt langt frem, men det er avhengig av hvilke typer objekter som økt havnivå vil være en trussel for. Utfordringen må også sees i sammenheng med lokalisering, type objekt, levetid og sårbarhet.

I beslutningsgrunnlaget vil en måtte ha med seg både de samfunnsmessige og de bedriftsøkonomiske vurderingene. Kommersielle selskaper lever av bunnlinjen og derfor må en ha en tydelig strategi rundt hvordan, og når, en gjør de nødvendige klimatilpasningene. For tidlig og for sent kan være like galt!

Havnivåstigningen vil variere noe langs kysten. En stor del av Norge stiger fremdeles pga isen som presset landet ned, og som er et positivt bidrag i regnestykket. Med dagens politikk for utslippsreduksjoner på verdensbasis, men her er det betydelig usikkerhet, går vi mot en global oppvarming på rundt 3 grader i 2100. Det vil medføre som eksempel at Oslo vil få et vannstandsnivå imellom -10 og +40 cm, Stavanger +20 til +70 cm, og Tromsø 0 til +50 cm. Som en kan se ligger det inne en variasjon i usikkerheten på 50 cm.

På toppen av dette vil også økt stormflo komme. Kraftigere lavtrykk vil i seg selv gi økt vannstand og sammen med vannoppstuing vil det bli mer kritisk. Dette merker vi allerede i dag med stadig sterkere vindkast som er utfordrende for havneoperasjoner og havneutstyr. Norge er heldigvis lite påvirket av de ekstreme orkanene som er i varmere strøk. Som et eksempel ble det målt en stormflo i Mississippi under orkanen Katrina i 2005 på rundt 8 meter.

På Sør- og Vestlandet synker imidlertid landet og hvis kaiene ligger på et lavt kotenivå i dag, så vil man møte utfordringen tidligere. Bryggen i Bergen er et eksempel hvor en allerede i dag har store oversvømmelser med stormflo. Det er mer et bynært fenomen med gamle konstruksjoner som ble bygget i en tid med helt andre fartøyer og havnebehov. Moderne kaianlegg bygges i dag på et høyere kotenivå og er derfor mer robuste for kommende vannstandsøkning, også sett opp mot konstruksjonens levetid og funksjonalitet. Men her må den enkelte kaieier utføre sine egne risikoanalyser.

Havnene er kommersielle aktører, så balansen i bærekrafttriangelet må være på plass. Klimautfordringene vil koste penger, så her er det viktig med gode strategier på kort, mellomlang og lang sikt.

Smart Borg Havn-programmet

Under «Smart Borg Havn»-programmet har det vært over 50 prosjekter i alle størrelser i en 10 års periode. Prosjekter fra noen 10-tusen til det største prosjektet, E-land 2020, på 65 millioner kroner over 4 år. Det var et prosjekt med 12 deltakere fra 5 land. Det er krevende for en liten organisasjon å bruke store ressurser på FOU, samtidig som en skal gjøre de løpende oppgavene, men det har vært lærerikt og svært nyttig for organisasjonen. Borg Havn har nå hovedfokuset på konkrete prosjekter som har en klar målsetting, og som har en positiv økonomisk bunnlinje.

Teknologiutviklingen de siste 10–15 årene har vært revolusjonerende på mange områder, noe som igjen er med på å endre hverdagen vår (på mange måter). Den digitale utviklingen går i rakettfart og gir oss mange nye muligheter. På andre områder som er av mer fysiske karakter, så er en 20 fots container fremdeles en 20 fots container, det samme som den har vært i 75 år! Kranene som løfter containere ser stort sett like ut som før. Derimot kan teknologien nå bistå i at håndteringen av containere foregår på en enklere måte, også helt uten at en kranfører er involvert. Kort oppsummert, mye av det som skjer i en havn i dag og for 30 år siden ser fysisk likt ut, men under «huden» har teknologien funnet sin plass for å gjøre operasjonen smartere og grønnere!

I Borg Havn er det rundt 12 år siden vi begynte å diskutere den «grønne» omstillingen på et strategisk nivå. Det la grunnen for programmet «Smart Borg Havn – en havn med bærekraftige løsninger». Men la oss gå tilbake til 2013. I enhver bedrift hvor det skal gjøres endringer, er man avhengig å ha med de ansatte. Det må bygges en kultur i bedriften hvor en både forstår hvorfor vi gjør det vi gjør, men også ser nytten av å tenke nytt og innovativt. Skal en lykkes med en omstilling må en ta stegene gradvis, spesielt i en start, og deretter øke takten i tråd med organisasjonens evne til å absorbere endringene.

Elektriske kjøretøy

Vårt første prosjekt var å kjøpe vår første el-bil. Vi var 15 ansatte i bedriften og de fleste var involvert i prosessen. El-bil var noe nytt! Det var mange meninger og fordommer knyttet til en slik investering. Rekkevidden var begrenset, lite bagasjerom osv. Den største avstanden mellom ytterpunktene i «havnedistriktet» som det het da, var over 40 km og det kunne bli flere turer daglig og da var bilen tom for strøm for lengst! Så satt vi oss nå ned for å dokumentere hvor vi kjørte og hvor ofte. Det viste seg fort at de tenkte scenarioene var lite realistiske og at rekkevidden faktisk ikke var noe problem. I tillegg hadde vi fossile kjøretøy. Det ble fort anskaffet en VW Up og ikke lenge etterpå en el-varebil også.

Så kom dagen, en ny VW Up, en liten elbil med teoretisk rekkevidde på 170 km ble hentet og skepsisen var til å kjenne på! Det var tid for prøvekjøring utenfor kontoret. Etter en time var all skepsis borte! Å kjøre Up var jo som å kjøre en sportsbil, skikkelig akserasjon! At bilen var liten og el-drevet var glemt! Dette ble favorittbilen med en gang og utfordringen ble at alle ville bruke den! Raskt ble el-bil nummer to bestilt. 

Det å leve opp til vårt motto, «En smart havn med bærekraftige løsninger», er også kommersielt bra, og kundene både forventer og etter hvert krever smarte grønne løsninger. Bærekraftfiguren er viktig å ha med seg. I starten var det ikke økonomien som var styrende, da var det viktig å komme i gang, men i dag fylles bærekraftbegrepet fullt ut! Det er lønnsomt å være smart!

La oss se på noen prosjekter som har vært til dels banebrytende. I 2014 kjøpte Borg Havn de tidligere fabrikklokalene og kontoret til Kronos Titan. Kronos Titan hadde bygget og utvidet produksjonen på nye tilgrensede arealer og hadde solgt sine gamle fasiliteter. Den nye eieren ønsket å selge disse da de lå der mer eller mindre uvirksomme og var «foreldet» på alle vis. Borg Havn trengte arealer for å kunne imøtekomme Nor Lines sitt ønske om å utvide sin virksomhet på Øra betydelig. Spesielt hadde de behov for et vesentlig større logistikklager. Tomta til det gamle Kronosbygget var på 25000 m2, og både lokasjon og tomtestørrelse passet inn i det nye prosjektet. Dermed ble det handel!

Borg Havn var allerede inne i et prosjekt som het «økt bruk av tre i samferdsel» gjennom Innovasjon Norge. Vi hadde en brainstorming om det var mulig å tenke seg å bygge et nytt logistikklager på 11.000 m2 i massivtre. Dette var både nybrottsarbeid på flere områder samt krevende økonomisk. Begge parter var veldig tent på ideen om å bygge et innovativt fremtidsrettet bygg i tre. Vi var alle enig i at gjennomførte vi dette konseptet, ville vi også være med å sette en ny standard for bruk av massivtre og vise vei i forhold til hva tre kan brukes til. Beslutningen ble tatt og i 2016 stod bygget ferdig. I 2017 ble vi nominert til «Årets trebyggeri 2017» noe vi var stolt av. Det ga oss samtidig mye positiv oppmerksomhet både i presse, men også i form av besøk fra både inn- og utland. Dette var da verdens største logistikklager i tre!

Etablering av remote control i RTG-kraner

I 2016 kjøpte Borg Havn 4 brukte RTG-kraner (hjulgående stablekraner for containere) fra Oslo Havn. Disse ble kjøpt nye av Oslo Havn i 2002, og var plassert på Ormsundterminalen. I forbindelse med ny containerterminal på Sjursøya i 2016, hadde Oslo Havn besluttet å kjøpe nye kraner, og at alle kranene skulle være identiske. De brukte kranene fra Oslo havn kjente undertegnede godt til som teknisk sjef i Oslo Havn den gang og ansvarlig for anskaffelsen. Disse 4 kranene var verdens første elektriske RTG-kraner, ble styrt med hjelp av differensiell GPS, og oppførte seg som om de gikk på «skinner». De ble levert av Kalmar, og ble internasjonalt kalt for Oslomodellen. Borg Havn hadde i forkant av kjøpet vært i kontakt med Kalmar for å høre hva som skulle til for å kunne operere disse kranene remote. Remote vil si at du ikke sitter i krana men i et kontrollrom. Tilbakemeldingene fra Kalmar var ganske tydelige på hva som ville være kritisk i en slik ombygging. For å kjøre remote kan det ikke være tidsforsinkelser i overføring av bildene fra en rekke kameraer som sitter rundt på krana.

Du skal operere krana i «sanntid» som om du skulle ha sittet i selve krana. Hovedløsningen på det, for være på den riktige siden, var bruk av fiberkabel for overføring av signalene. Vi skulle uansett bytte strømkabel og det ble kjøpt ny strømkabel med fiber.

Dermed startet ombyggingen av RTG-kranene. Selv om vi kjøpte alle 4 kranene, visste vi at ikke alle kranene var i like god stand, så to Tilbyr ”grønne bygg” til leietakere av kranen ble brukt til reservedeler. De to kranene som skulle brukes ble modernisert og oppgradert og det nye operasjonsrommet ble etablert og innfaset en stund etter at kranen var i oprativ drift. Er det lite å gjøre opereres begge kranene av en person, men naturligvis ikke samtidig. Kranene fungerer meget bra i dag og hverdagen for kranførerne er mye enklere. Ingen klatring opp og ned i kranene uansett vær, samt at det tidligere måtte sitte en person i hver kran også når det var lite å gjøre. Ved å vri bryteren fra manuell til remote, åpner en samtidig opp for å ansette personer med annen kompetanse og også nedsatt beveglighet, f.eks i rullestol. Ungdom som er vant i å «game» er supre på å tolke bilder! 

Paradokset i denne saken er at Oslo Havn sine nye RTG-kraner foreløpig ikke kan opereres remote som planen var, på grunn av at valget av «ny teknologi» til overføring av bilder i sanntid er mer krevende enn antatt. Kranene må derfor være bemannet til en hver tid. Konklusjonen er at det er fullt mulig å gjenbruke hvis en gjør grundig forarbeid slik at man vet hva man kan gjøre, og like viktig, hva man ikke skal gjøre.

Grønn energi

Et av de mer komplekse prosjektene har vært «Energiøy Borg Havn». Den har omfattet produksjon, distribusjon, lagring og styring av energi. Formålet har vært å se om en kan lage «autonome» energiområder som nærmest er selvforsynte med energi, og som samhandler med omgivelsene på definert og ønsket måte. En av de mest spennende kundene til Borg Havn er AS Batteriretur. Disse etablerte seg hos Borg Havn i 2017 og var tidlig ute å tenke alternativ rundt smart bruk av energi. Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Det gjaldt også høyenergibatterier fra bl.a biler men som nå er overtatt av Hydrovolt som ligger vegg i vegg.

I prosjektet «Energiøy Borg Havn» har en ved å produsere energi fra solceller, solfangere og bergvarme prøvd å teste ut hvordan en kan få en så høy selvforsyningsgrad som mulig over døgnet ved å bruke batteribanker av brukte høyenergibatterier samt smarte styringssystemer som er knyttet til både estimert pris på strøm og værprognoser med hensyn til soltid. All denne informasjonen behandles i et styringssystem for så å bestemme om f.eks batteriet skal fylles med solenergi på dagen eller fylles med billig strøm kommende natt for nestedags forbruk når prisen er vesentlig høyere. Det samme gjelder for bergvarme, når skal du kjøre varme ned i borehullet og når tar du det ut. Erfaringen fra testene er at «Energiøya» dekker ca. 50 prosent av energibehovet til bedriften. Det vil nå bli jobbet videre med å se på hvordan en kan øke selvforsyningsgraden på energi.

Nullutslipps terminaltraktor

Borg Havn besluttet i 2023 å anskaffe en el-terminaltraktor for å forsere prosessen rundt nullutslipp på terminalen. I bussmarkedet og på tungtransportsiden har det vært et mye større fokus på utvikling av nullutslippskjøretøy. Derfor har det gått saktere på terminalsiden. I 2023 kom det endelig en elterminaltraktor på markedet og Borg Havn kjøpte den første i Norge. I 2024 gikk Borg Havn sammen med to private aktører om å etablere et eget selskap for grønn trekking internt i havneområdet. Nå har selskapet bestilt to 4-hjulsdrevne terminaltraktorer og samtidig bestilt to spesialhengere med kapasitet på opptil 80 tonns last. Dette leveres slutten av 2025. Målet er å redusere antall interntransporter med 50 prosent fra 36000 i dag og samtidig skal transporten være utslippsfri.

Konklusjon

For å møte utfordringene med klimaendringer må havner gjennomføre både klimatiltak og tiltak for klimatilpasning, samtidig som de utnytter ny teknologi. Gjennom elektrifisering, bruk av fornybar energi, utslippsfri transport og digitale løsninger kan havner bli mer bærekraftige og rustet for framtiden. Borg Havn ønsker aktivt både å delta selv i å utvikle nye «smarte» løsninger, men også finne gode løsninger med andre aktører. I sum vil det gjøre Borg Havn mer attraktiv som en samarbeidspartner med dertil verdiskapning og arbeidsplasser!