Hopp direkte til innhold

Spørsmål og svar

  • Hvorfor er Innseiling Borg havn-prosjektet viktig?

    Innseiling Borg havn er viktig, både for sjøsikkerhet, næringsliv og miljø. Hvert år renner om lag 15 000 lastebillass med sedimenter fra Glomma ut i havneområdet og innseilingen til havna – mer enn 40 lastebillass hver dag. Sedimentene legger seg på sjøbunnen og gjør havna og farleia stadig grunnere og mer utfordrende å manøvrere i. Noen steder er det nå to til tre meter grunnere enn på midten av 1990-tallet. Fordi avstanden til sjøbunnen er redusert virvler propellene opp partikler – både rene og forurensede – og sprer dem på nytt i vannet hver gang en båt passerer. Det er altså dårlig nytt, både for de som bruker havna og for miljøet.

    Borg havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseilingen, for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både menneskeliv og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er avhengig av sjøtransporten til/fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbildet.

  • Er prosjektet et oppryddings-/miljøprosjekt?

    Hovedfokuset i prosjektet er å sikre gode rammebetingelser for sjøtransporten gjennom en trygg og fremkommelig farlei til Borg havn. Det er altså ikke et mål om en ren havn eller farled som har formet prosjektet. Prosjektet har likevel den bi-effekten at det også gir positive miljøeffekter. Vi fjerner store mengder forurensede sedimenter fra farleia, som ellers kontinuerlig virvles opp av skipstrafikken og spres til naturmiljøet.

  • Hvorfor blir noen av massene lagt i sjødeponi i stedet for å ta alle massene på land?

    Dessverre er det ikke så svart/hvitt som at landdeponi alltid er det beste for miljøet, mens sjødeponi bare er en enkel måte å kvitte seg med et problem. Å deponere masser på land fører også med seg store utfordringer, for eksempel knyttet til arealbruk og klimagassutslipp, og det er også risiko for avrenning til grunnvannet eller andre sårbare naturverdier. Sjødeponi er derfor i mange tilfeller den beste løsningen, både for samfunnsøkonomien og naturmiljøet – forutsatt at dette gjøres på en ansvarlig og kontrollert måte.

    I et sjødeponi blir massene lagt i en fordypning på bunnen og dekkes til slutt med rene masser. I dette prosjektet ble 25 bunntopografisk egnede lokasjoner for sjødeponi kartlagt og utredet, der blant annet miljø, bløtbunnsfauna, sedimentasjonsforhold og strømforhold er viktige faktorer. På bakgrunn av dette ble de best egnede lokasjonene ved Svaleskjær og Møkkalasset valgt.

  • Hvor mye masser skal prosjektet ta opp?

    Tillatelsen gir lov til å deponere inntil 2,55 millioner kubikkmeter masse i sjø, men tiltaket som er vedtatt i NTP, som er planlagt startet opp høsten 2023, er vesentlig mindre. Det omfatter om lag 0,5 millioner kubikkmeter masse i sjødeponi. I tillegg skal litt over 0,2 millioner kubikkmeter håndteres på land ved godkjent mottak.

  • Hva gjør dere med de forurensede massene?

    De mest forurensede sedimentene (klasse 4 og 5 i henhold til Miljødirektoratets veileder) skal vi deponere på land ved godkjent mottak. De øvrige sedimentene har prosjektet fått godkjenning til å deponere i sjødeponier. Det er satt svært strenge vilkår til deponeringen, både i sjø og på land, for å sikre at det ikke gir en negativ påvirkning på naturmiljøet. Mer enn 25 ulike deponilokasjoner i sjø er utredet for å finne frem til de best egnede stedene for naturmiljøet. Både strøm og bunnforhold inngår i vurderingene som er gjort.

  • Bør ikke alle muddermasser deponeres på land og ikke i sjødeponi?

    Å deponere masser på land fører også med seg store utfordringer, for eksempel knyttet til arealbruk, klimagassutslipp samt risiko for avrenning til grunnvannet eller andre sårbare naturverdier. Det er derfor fortsatt stor faglig støtte for at sjødeponier i mange tilfeller er den beste løsningen, både for samfunnsøkonomien og naturmiljøet – forutsatt at dette gjøres på en ansvarlig og kontrollert måte.

  • Vil lagring av masser i sjødeponi være skadelig for torsken i Oslofjorden?

    Kystverket har et ansvar for å ivareta naturmiljøet i alle våre prosjekter. Prosjektet har nøye utredet hvilken påvirkning tiltaket har på torsken. Mange faktorer spiller selvsagt inn, men kort oppsummert forventes ikke prosjektet å påvirke gyteområdene for torsk. Et omfattende miljøovervåkningsprogram inngår i prosjektet. Det skal blant annet måle mengden partikler som spres i vannet og passe på at grenseverdiene ikke blir overskredet. Målet vårt er hele veien å ivareta miljøet og omgivelsene på best mulig måte.

  • Hvorfor kan dere ikke bare dumpe massene på dypt vann ute i Skagerrak? Hvis det er ufarlig å dumpe massene innaskjærs må det jo være det samme utaskjærs?

    I tillegg til at det er viktig å ivareta miljøet er det viktig at prosjekter gjennomføres på en samfunnsnyttig og effektiv måte. Transporten ut til Skagerrak ville vært lang, kostbar og ha stort potensiale for unødvendig høyt utslipp av klimagasser. Trolig veier det nok likevel tyngre at vi da kunne kommet til å påvirket et miljø på en måte det ikke vanligvis blir påvirket. Glomma vasker enorme menger sedimenter ut i Hvaler i løpet av året, og livet der er vant til denne typen forhold. Stedegne dyr og planter vil derfor bedre tåle å komme i kontakt med partikler fra Glomma enn dyrelivet langt til havs.

  • Hva skjer med bunnsedimentene når dere pumper dem ned på dypt vann? Vil de ikke bare spres med strømmen i enda større utstrekning?

    Alle partikler vil synke til bunnen. Hvor fort dette skjer avhenger av partiklenes størrelse og strømhastighet. Vi planlegger å føre massene ned til sjøbunnen på steder med lav strømningshastighet, hvor det finnes naturlige forsenkninger, på relativt dypt vann, og hvor de vil ligge trygt i fremtiden. Vi kommer til å overvåke partikkelspredningen fra dette arbeidet både nært bunnen og nærmere overflaten for å være sikre på at vi ikke overstiger kravene til partikkelspredning som er gitt i tillatelsen fra Miljødirektoratet.

  • Risikerer man ikke å spre store mengder kvikksølv som ligger i muddermassene som skal graves ut i Glommas utløp?

    Spredning av kvikksølv som følge av mudring og deponering er relativt liten i forhold til dagens bidrag fra andre kilder. For eksempel er tilførselen av kvikksølv fra Glomma i årene 2014–2016 beregnet til 16,1 kilo per år i gjennomsnitt. I prosjektets miljøgiftsbudsjett er det estimert at prosjektet sett under ett vil kunne spre 3,1 kilo kvikksølv.

    Når mudringen er fullført vil oppvirvling av forurensede masser når skipstrafikken passerer være redusert, slik at kvikksølv og andre miljøgifter i bunnmassene ikke blir reaktivert slik som i dag.

  • Kan det forventes andre negative, evt. positive, effekter?

    Mudringen er et nødvendig tiltak som vil gi en tryggere, mer fremkommelig farled og som bidrar til at økt godsvolum kan fraktes på sjøen. Fjerning og tildekking av forurensede sedimenter i utdypings- og deponiområdet vil også forbedre den naturlige tilførselen av vann til Øra naturreservat og, som nevnt, redusere oppvirvling av forurensede bunnsedimenter ved skipspasseringer.

    Kravene og vilkårene som er satt for gjennomføringen av prosjektet er strenge. Vi vil derfor basere utførelsen på beste tilgjengelige teknikker og ha et omfattende kontroll- og overvåkningsprogram for å skåne miljøet på best mulig måte. Vi forventer ikke noen langsiktige negative effekter av tiltaket, men i anleggsperioden må det dessverre påregnes noe sjenanse i forbindelse med partikkelspredning, støy og trafikkavvikling.

Til toppen