Det tverrfaglige analysearbeidet spenner over temaene ulykker, årsaker, interessentrespons, trender, farlig last, virkningsanalyse, risikovurderinger og trafikkprognoser. Arbeidet har hatt som hensikt å dokumentere kunnskap om ulykker, årsakssammenhenger og virkningen av de ulike sjøsikkerhetstiltakene norske myndigheter råder over. Samtidig har vi vurdert sannsynligheten for ulykker i dag og i fremtiden.
Analysen svarer på:
- Hvilken effekt har de ulike tiltakene norske myndigheter gjennomfører for å redusere risikoen for ulykker og uønskede hendelser til sjøs?
- Hvordan vurderes risiko for hendelser i ulike farvann i dag sammenlignet med tidligere?
- Hvilke tiltak bør man prioritere på lang sikt for å opprettholde eller øke sjøsikkerheten?
Sjøsikkerhetsanalysen er både en oppdatering og en forbedring av analysen gjennomført i 2014. Analysen forventes å bli et viktig grunnlag og premiss for prioriteringer og ressursallokeringer i arbeidet med Nasjonal transportplan og den forebyggende sjøsikkerheten i de kommende årene.
Se / last ned en forkortet grafisk fremstilling
av Sjøsikkerhetsanalysen 2022.
Færre alvorlige, men flere mindre alvorlige navigasjonsulykker
Analysen viser en trend mot at antallet alvorlige navigasjonsulykker (grunnstøtinger og kollisjoner) går ned, men at mindre alvorlige navigasjonsulykker øker.
− Noe av grunnen til dette kan være at Sjøfartsdirektoratet har sørget for mer innrapportering og registrering av hendelser de siste årene, forklarer Kystverkets prosjektleder, seniorrådgiver Trond Langemyr.
− Men hyppigheten av ulykker bør likevel tas på alvor, understreker han.
I 2022 skjedde det i gjennomsnitt to grunnstøtinger i uka. Grunnstøtinger står for 92% av ulykkene, mens kollisjoner utgjør 8%. Mengden sjøtrafikk synes ikke å være styrende for denne trenden.
Flest ulykker i Midt-Norge
Når vi ser på ulykkestallene for ulike fartøyskategorier, har arbeidsfartøy og brønnbåter hatt en negativ trend. I 2022 skjedde nær halvparten av navigasjonsulykkene på landsbasis i Midt-Norge, som var spesielt da det nesten er en dobling av antall årlige ulykker i regionen sammenlignet med tidligere år. Hoveddelen av denne økningen kan tilskrives fiskefartøy eller fartøy i kategorien «andre fartøy», der sistnevnte i hovedsak er arbeidsbåter, brønnbåter og fôringsbåter knyttet til havbruksnæringen. Fartøy under 30 meter står for nesten halvparten (48%) av navigasjonsulykkene. Mens fartøy fra 30-70 meter forårsaker 32%. Med andre ord, er de største fartøyene sjeldnere involvert i ulykker til sjøs.
Drivende fartøy
Fartøy som mister motorkraft utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Slike situasjoner må Kystverkets sjøtrafikksentraler ofte håndtere. Deres inngripen sørger for å forhindre at større ulykker finner sted. I 2022 registrerte Vardø sjøtrafikksentral 124 tilfeller av drivende fartøy.
Årsaksanalyse og brukerrespons
I arbeidet med Sjøsikkerhetsanalysen har vi også denne gang gått inn og analysert årsaker til ulykker, og samlet tilbakemeldinger fra brukere angående grunnstøtinger og kollisjoner. Her har vi gjort både en kvalitativ analyse av 57 hendelser, og en kvantitativ analyse av 680 hendelser. Det viser seg at menneskelige feil, i form av feilnavigering eller at prosedyrer ikke er fulgt, fremdeles er den største direkte årsaken til ulykker. Men går man dypere ned i årsakene, ser man at årsaker til ulykker kan spores tilbake i hele organisasjonen. Her pekes det på sikkerhetskultur, så vel som at man ikke evner å identifisere godt nok hvilke risikofaktorer som foreligger.
Hvorfor skjer ulykkene?
Når vi går nærmere på hva som er de største bakenforliggende årsaker, viser det seg at mange navigatører misforstår situasjonen de står oppe i, og at feil oppstår når man er stresset eller opptatt med andre oppgaver enn navigasjonen. Av systemrelaterte faktorer, er utilstrekkelig planlegging/styring og mangelfull opplæring og veiledning de to største. Risikostyring og opplæring synes derfor å være ett tema som bør adresseres bedre for å forhindre flere ulykker til sjøs.
Hvilke sjøsikkerhetstiltak har størst effekt?
I arbeidet med Sjøsikkerhetsanalysen har vi analysert effekten av de ulike sjøsikkerhetstiltakene. Viktige faktorer for effektberegningene har vært i hvilken grad de påvirker de dominerende årsakene til navigasjonsulykkene, sammen med det geografiske virkeområdet og type fartøy de vil ha virkning for.
Analysen har pekt ut noen tiltak som vurderes som de mest effektive når det gjelder potensialet for å oppnå en ytterligere reduksjon av navigasjonsulykker. Disse tiltakene inngår nå i Kystverkets forslag til prioriteringer i NTP 2025-2036. I tillegg vurdere vi økt bruk av ulike former for regulering av skipstrafikken (mer styring), ettersom dette både er noe som brukerundersøkelser indikerer er ønskelig, men også fordi det kan bidra positivt til å påvirke noen dominerende årsaker til ulykkene. Eksempler på slike reguleringer kan være ulike former for rutetiltak eller værbegrensninger.
Hva sier brukerne?
Gjennom interessentanalysen (brukerundersøkelse) fikk Kystverket gode og grundige tilbakemeldinger fra 690 seilende navigatører. Generelt er brukerne svært tilfreds med dagens sjøsikkerhetstiltak, men ønsker samtidig en fortsatt stor satsning og utvikling når det gjelder sjømerker. De er svært fornøyde med nye tjenester, som de anbefalte referanserutene (Routeinfo), og ser behovet for ytterlig navigasjonsveiledning gjennom blant annet rutetiltak i risikoområder.
Tilbakemeldingene fra brukerne er viktig for Kystverket. Flere av anbefalingene som er omtalt i Kystverkets sluttrapport, har utgangspunkt i kommentarene og synspunktene mottatt i interessentanalysen.
Forventa utvikling i antall navigasjonsulykker
Uten sjøsikkhetstiltak vil antall ulykker stige. Allerede igangsatte tiltak vil ha en god forebyggende effekt på sjøsikkerhet de nærmeste årene. Men skal vi sørge for å opprettholde nåværende sjøsikkerhetsnivå på lang tid, samtidig som trafikken øker, må vi allerede nå begynne å planlegge for nye tiltak. Denne analysen er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med NTP for de kommende planperiodene.
Hovedfunn
- Dagens tiltak for sjøsikkerhet har meget god effekt.
- Tallene viser en jevn nedgang i antallet alvorlige ulykker.
- Virkemidlene for de eksisterende forebyggende tiltakene er godt utnyttet.
- Navigatørene rangerer alle Kystverkets sjøsikkerhetstiltak høyt.
- Dominerende årsaker til ulykker er menneskelig feil og feiltolket risikobilde
- Maritime trender og faktorer som kan ha betydning for sjøsikkerheten, er avkarbonisering/grønnere skipsfart, digital transformasjon, cybersikkerhet, økt kamp om kyst- og havområder, utvikling av internasjonalt regelverk for autonomi og globale kriser.
Hva betyr dette for Kystverket?
Kystdirektør Einar Vik Arset er fornøyd med at det nye analysematerialet nå er klart.
− Sjøsikkerhetsanalysen er et viktig redskap i etatens strategiske arbeid for å sørge for mest mulig samfunnsnytte og sjøsikkerhet av den innsatsen vi legger inn, kommenterer han.
- Det er naturligvis viktig å opprettholde dagens sjøsikkerhetstiltak gjennom vedlikehold og nødvendige fornyelser og oppgraderinger. Vi skal også jobbe aktivt med fremtidige utfordringer og delta i arbeidet med å finne gode løsninger på disse. Årsaksbildet tyder på at mer overvåkning og mer regulering (styring) kan være viktige bidragsytere for å ivareta og forbedre sjøsikkerheten, sier han.
− Tiltak som planlegges inn i NTP (E-nav, overvåkning, sensor og VTS) står seg. Og enkeltulykker med stor konsekvens blir viktig å følge med på.