Hopp direkte til innhold

Dispergeringsberedskap

Dispergering er en metode for å bekjempe oljeutslipp, der hensikten er å løse opp oljen og flytte den fra havoverflaten og ned i vannsøylen.

Kystverket jobber med å bygge opp en statlig dispergeringsberedskap. Det har vært gjennomført flere prosjekter for blant annet å teste effektiviteten av ulike dispergeringsmidler på ulike oljer. Det er også vurdert ulike påføringsmetoder.

Forskjellige typer dispergering

Olje kan dispergere naturlig, ved hjelp av mekaniske metoder eller ved bruk av kjemiske dispergeringsmidler. 

Naturlig dispergering

Dispergering av olje skjer naturlig når brytende bølger og vind bryter opp oljeflaket i dråper som blandes ned i vannmassene. Hvor lenge oljedråpene holder seg dispergert kommer an på størrelsen. Store dråper vil stige raskt til overflaten igjen, mens de minste blir værende i vannmassene.

Kjemisk dispergering

Ved kjemisk dispergering brukes dispergeringsmidler. Hensikten med disse er å få i gang prosessen ved å redusere mengden energi som skal til for å bryte opp oljen i dråper. De bidrar også til å stabilisere oljedråpene slik at de ikke slår seg sammen til større dråper som stiger opp til overflaten igjen.

Dispergeringsmidler består av to hovedkomponenter, et overflateaktivt middel og et løsningsmiddel. Løsningsmidlet transporterer og distribuerer det overflateaktive stoffet gjennom oljeflaket til kontaktflaten mellom olje og vann. Den overflateaktive forbindelsen består av en oleofil og en hydrofil del. Den oleofile delen liker olje, men ikke vann, og vil binde seg til oljen. Den hydrofile delen virker motsatt, den liker vann, men ikke olje og vil feste seg til vannet. Det er denne egenskapen ved dispergeringsmidler som gjør at overflatespenningen mellom olje og vann blir redusert og at det lettere dannes flere små oljedråper som rives løs fra oljeflaket og blandes ned i vannmassene.

Dispergeringsmiddel kan påføres fra båt, eller fra luften med helikopter eller fly. Dispergeringsmidler kan også i noen tilfeller påføres fra land.

Mekanisk dispergering

Mekanisk dispergering har samme hensikten som kjemisk dispergering, å redusere dråpestørrelsen. Istedenfor å bruke kjemikalier, knuses oljen i små nok dråper til at de holder seg dispergert i vannsøylen. Olje kan dispergeres mekanisk på flere måter:

  • High-shear miksere (verktøy med skjæreblader med høy rotasjons hastighet, som kuter oljedråpene i mindre størrelse)
  • Ultralyd.
  • Vanjett med høyt trykk, som spruter vann med høyt trykk og høy hastighet på oljen, og fordeler oljen ned i vannsøylen.

Mekanisk dispergering brukes ikke i norsk oljevernberedskap i dag. 

Undervannsdispergering

Akutte utslipp kan også skje fra undervannsinnretninger, fra for eksempel rørledninger eller brønnhoder. Da kan olje dispergeres under vann for å forhindre eller begrense mengden olje som stiger til overflaten. 

 

Kilde: Senter for oljevern og marint miljø

Kystverket jobber nå med å bygge opp en dispergeringsberedskap som vil være en kombinasjon av påføring av dispergeringsmidler fra fartøy og helikopter. Når det gjelder fartøysdispergering så er det Kystverkets multifunksjonsfartøyer som forberedes for å ha dispergeringskapasiteter om bord. Det er også vurdert aktuelle helikopter som kan benyttes til påføring av dispergeringsmidler. 

Utfordringer ved bruk av dispergeringsmidler

Effektivitet

  • Ikke alle oljer lar seg dispergere. Det er flere faktorer som påvirker effektiviteten, de viktigste er bølgeaktivitet, temperatur, vind og oljens kjemiske egenskaper.
  • Høye og brytende bølger kan gjøre at kontakten mellom olje og dispergeringsmiddel blir mindre. Motsatt er bølgeaktivitet viktig for å sette i gang dispergeringsprosessen. Under gunstige forhold, med vind mellom 4 og 12 m/s, kan effektiviteten være meget høy. Både roligere og tøffere værforhold kan redusere effektiviteten.
  • Hvor lett en olje lar seg dispergere, både naturlig, kjemisk og mekanisk, avhenger av oljetypen. Oljer med lav viskositet lar seg lettere dispergere enn høyviskøse oljer, og råoljer lar seg derfor ofte dispergere lettere enn drivstoffoljer.
  • Effektiviteten synker betraktelig dersom viskositeten til oljen eller emulsjonen blir veldig høy eller stivnepunktet øker slik at dispergeringsmidlet ikke trenger ned i oljen. Viskositeten til en olje øker med økt tid på havet, og derfor kan tidsvinduet for effektiv bruk av dispergeringsmiddel være kort. Ved temperaturer under stivnepunktet til en olje kan dispergeringsmidlet ha vanskeligheter med å trenge inn i oljen og dermed bli vasket vekk.

Miljøhensyn

Dispergering av olje flytter oljen fra havoverflaten og ned i vann, men oljen forsvinner ikke fra miljøet. Derfor er det viktig å sammenligne hvilke naturverdier som kan bli påvirket i vannmassene med hvilke konsekvenser det kan få om oljen blir på overflaten. Giftigheten av oljedråpene må også sammenlignes med den skaden oljeutslippet vil ha dersom det hadde fått drive videre på havoverflaten. Dispergert olje i vannsøylen kan gjøre skade på for eksempel fiskeegg, fiskeyngel og koraller, mens et oljeflak kan gjøre mye skade på sjøfugl, sjøpattedyr og strandhabitater.

Dagens dispergeringsmidler er lite giftige. Ved bruk av dispergeringsmiddel er det den dispergerte oljen og vannløselige oljekomponenter som bidrar til økt giftighet. Den dispergerte oljeskyen fortynnes raskt, og det gjør at konsentrasjonen av olje raskt kommer under aksepterte grenseverdier for giftighet. Den dispergerte oljen vil være akutt giftig for marine organismer, men siden eksponeringstiden er kort, er sannsynligheten for langsiktige, kroniske og irreversible effekter liten.

 

Kilde: Senter for oljevern og marint miljø

 

Rapporter

Konsept statlig dispergering med hovedfokus på helikopterressurser

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Dispergeringstesting og vurdering av dispergeringsmidler på ulike oljeprodukter

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Kontakt

Senioringeniør

Jan Willie Holbu /
Til toppen