Av Ingvild Kragset (seniorrådgiver, staben for for transport, havn og farlei, Kystverket)
KI-støttet oppsummering
- Klimaendringene er tydelige og akselererende. Varmerekorder slås årlig, havnivået stiger raskere enn før, og ekstremvær blir mer hyppig og intenst. Dette får konsekvenser for hele samfunnet.
- Kysten møter store utfordringer. Økt vind, bølger, erosjon og havnivåstigning – særlig langs Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge – kan gi skader på infrastruktur og lokalsamfunn, spesielt når stormflo og bølger virker sammen.
- Risiko for forstyrrelser og skader. Sjøtransporten kan rammes av forsinkelser, omdirigeringer, økt slitasje og høyere risiko for liv, helse og miljø. Samtidig må sektoren håndtere at også andre deler av logistikkjeden påvirkes.
- Globale ruter og nye muligheter. Klimaendringer påvirker sentrale handelsveier som Suez- og Panamakanalen. Smeltende is kan åpne nye sjøruter i Arktis, men medfører også større risiko for ulykker.
- Klimarisikoanalyse er avgjørende. Kartlegging av sårbarheter, robusthet og tiltak blir en del av god risikostyring.
- Kystverket tilpasser og forebygger. Gjennom kartlegging, reparasjon og klimatilpasning av moloer, kaier og navigasjonsinstallasjoner, samt utvikling av varslingstjenester som KystVær og BarentsWatch, arbeider Kystverket for å møte klimaendringene og styrke beredskapen.
Sjøtransporten utfordres av klimaendringer
Samfunnet er avhengig av velfungerende transportforbindelser. I Norge går 94 prosent av eksporten på sjø, mens 79 prosent av importert gods kommer sjøveien. Bildet er tilsvarende globalt. Internt i Norge står sjøtransporten for 47 prosent av transportarbeidet. Ferger og hurtigbåter er viktige for mange lokalsamfunn og knytter sammen øyer og fastlandet. Sjøveien brukes også av offentlige tjenester, ved kriser og ved militær forflytning.
Flere av de internasjonale maritime rutene vil påvirkes av klimaendringer, for eksempel Suezkanalen og Panamakanalen. Smelting av sjøis i arktiske områder kan åpne opp nye sjøruter. Men med usikre isforhold må vi også forvente økt risiko for kollisjoner og grunnstøting.
Langs kysten av Norge må vi ta høyde for at både intensiteten og varigheten av vind og dermed bølger kan øke. Klimarelaterte naturhendelser ventes å forekomme på flere og nye steder. Mer erosjon i vassdragene kan gi reduserte dybder lokalt. Havnivåstigningen utgjør en fremtidig utfordring flere steder. Havnivået stiger raskest langs kysten av Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge fordi landet i disse områdene hever seg langsommere enn rundt Oslofjorden og i Midt-Norge. Når havnivåstigningen kombineres med stormflo og bølgepåvirkning, kan det få betydelige konsekvenser langs kysten.
I tillegg til klimaets direkte påvirkning på fartøy og havn, blir sektoren påvirket indirekte av at andre sektorer og forhold påvirkes, nasjonalt og internasjonalt. Nedetid på veier påvirker etterfølgende ledd i logistikkjeden. Endringer i produksjonsforhold kan føre til permanente endringer i vareflyter.
Resultatet for sjøtransporten: Forsinkelser, omdirigeringer og andre forstyrrelser, øket risiko for liv, helse og miljø samt økt slitasje og skader på infrastruktur. Men også nye muligheter, eksempelvis nye sjøruter.
Klimarisikoanalyse som del av god risikostyring
For å opprettholde sjøveien som en trygg og effektivt transportåre, må aktørene i sektoren kartlegge både de umiddelbare og langsiktige effektene av klimaendringene. Havnene må for eksempel undersøke om kaier og pullerter er robuste nok til å tåle fremtidige påkjenninger og om havnetjenestene har sårbarheter. Større selskaper og børsnoterte selskaper i EU/EØS må, som ledd i bærekraftsrapporteringen, rapportere om hvordan klimaendringer påvirker virksomheten. For aktører som ikke er omfattet av dette regelverket, vil det å gjennomføre vurdering av klimarisiko, være del av god risikostyring og det å sikre langsiktig konkurranseevne.
Metodene for vurdering av klimarisiko er under stadig utvikling. Når man vurderer klimarisiko, identifiserer man objekter, tjenester eller verdier som påvirkes av klimaendringer. Deretter analyserer man hvilke klimaendringer/farer objektet er utsatt for (for eksempel bølger), hvor eksponert objektet er på grunn av beliggenhet, hvor sårbart objektet er (for eksempel objektets alder) og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen (respons).
Norsk Klimaservicesenter leverer kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer til bruk for både offentlige og private aktører. Kartverket leverer oppdatert informasjon om fremtidig havnivå gjennom kartlaget. Av andre ressurser innenfor klimatilpasning vil vi nevne veiledningen på Miljødirektoratets nettside, Norges Vassdrags og Energidirektorats veileder nr. 3/2022 Sikkerhet mot flom og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging.
Hva gjør Kystverket?
De fleste sidene av Kystverkets egen virksomhet vil før eller senere påvirkes av klimaendringer direkte eller indirekte, også tjenester som lostjenesten og sjøtrafikksentralene. Men det er innenfor beredskapsfeltet og i forvaltningen av fysisk infrastruktur vi møter klimaendringene først.
Kystverkets operative ressurser er viktige ved akutte hendelser. Kystverket har ansvar for å fjerne gjenstander i farledene som hindrer sjøtransporten eller er til fare for ferdselen. Vi har også ansvaret for beredskap mot akutt forurensning både i farvannet og på land. Mer ekstremvær og flom kan føre til hyppigere behov for å trekke på beredskapsressursene. Beredskapen må justeres og utvikles etter hvert som klimaendringene materialiserer seg. Varsling er et viktig element for å sette aktørene i stand til å håndtere ekstremvær. På appen KystVær formidler Kystverket vindhastighet, vindkast og vindretning fra over 130 vindmålingsstasjoner langs kysten, inkludert Svalbard, Jan Mayen og flere offshoreinstallasjoner. Kystverkets vindvarslingstjeneste ble opprinnelig laget for Kystverkets lostjeneste og sjøtrafikksentraltjeneste for å få tilgang til oppdatert informasjon om vindforhold i skipsleden. I dag er tjenesten tilgjengelig for alle som ferdes langs kysten.
På BarentsWatch.no formidler vi prognoser for bølgehøyde, -periode og -retning. Navigatørene kan tegne den planlagte seilasen rett inn i karttjenesten på BarentsWatch eller laste den inn fra båtens navigasjonsplattform (ECDIS/ECS). En får da ut bølgevarsler for den valgte seilasen med tre timers intervaller inntil 60 timer frem i tid. Kystverket forvalter maritim infrastruktur langs hele kysten som for eksempel moloer og sjømerker. Når vi bygger nytt, drifter og vedlikeholder, tar vi høyde for de varslede klimaendringene.
De siste årene har vi prioritert kartlegging av infrastrukturen. Vi har nylig gjennomført tilstandskartlegging av alle moloer og kaier i etatens eie, - 601 moloer og 206 kaier i til sammen 347 havner. En del av moloene har vi gjort dronemålinger på slik at vi har fått xyz-modeller av moloene. Dataene gir god oversikt over moloenes høyde og utforming. I kombinasjon med informasjon om steinblokkstørrelse og prognoser for fremtidig havnivå og bølgebrytning, vil vi kunne vurdere tiltak for klimatilpasninger. De lokale variasjonene vil være relativt store, blant annet basert på dybdeforhold og hvordan bølgene bryter mot den enkelte molo.
I 2025 skal vi prosjektere for permanent reparasjon av Mefjordvær molo i Senja kommune. Vi planlegger da å utrede om det er hensiktsmessig og gjennomførbart med trinnvis utbedring. En kan da se for seg at trinn 1 gjennomføres nå, mens trinn 2 eventuelt gjennomføres på et senere tidspunkt når vi har mer presis kunnskap om hvordan klimaendringene slår ut lokalt og hvis det da fortsatt er behov for moloen. På denne måten reduserer vi risikoen for overinvestering i infrastrukturen.
I 2024 befarte vi 3400 navigasjonsinnretninger og vurderte tilstanden basert på sjekklister for levetid og klima. Status er at 231 av installasjonene ikke vil tåle en havnivåstigning på 0,5 meter, og at 189 av anleggene må settes opp i en sterkere utgave for å tåle klimaendringene. Gjennom de neste fire årene vil tilnærmet alle etatens navigasjonsinstallasjoner bli kartlagt.
Ellers er vi i gang med rodevis jording av fyrlykter som en konsekvens av opplevd økning i atmosfæriske utladninger og lyn. Vi er også opptatt av å finne løsninger som kan hindre at kulturminner blir ødelagt av økt lynaktivitet. I 2025 vil vi etablere lynvernanlegg på en fredet fyrstasjon.
Kystverket uttaler seg årlig til et meget stort antall forslag til kommunale arealplaner. Ifølge tildelingsbrevet skal etaten utvikle sin rolle som kunnskapsleverandør og veileder om konsekvensene av klimaendringene overfor havnene. På dette feltet har også andre offentlige instanser oppgaver, Norske klimaservicesenter, Kartverket, Miljødirektoratet, DSB og NVE er nevnt ovenfor. Kystverket må finne sin plass, og kanskje ligger den på et annet plan enn å minne aktørene om at fysisk infrastruktur må være klimatilpasset. Kystverket har for eksempel oversikt over infrastruktur for alternative drivstoff, og vi kan dermed formidle behov for å sette av areal til fremtidens drivstofftyper i planprosesser.
Nasjonalt er de statlige aktørene i gang med å utarbeide den første nasjonale klimasårbarhetsanalysen. Analysen er en oppfølgning av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn der regjeringen presenterte et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet. Miljødirektoratet har koordineringsansvaret for den nasjonale klimasårbarhetsanalysen.
Det er erkjent at nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning kan forbedres. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere hva som kan gjøres. Frem mot leveringsfristen 12.12.2025 skal de, med innspill fra relevante aktører, vurdere om og eventuelt hvordan nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning kan styrkes, inkludert om det er behov for nye føringer eller virkemidler.
Klimaendringene påvirker hele samfunnet, det er usikkerheter og vi kan fortsatt klare å bremse utviklingen. Både internt og i samarbeid med andre etater og forskningsinstitusjoner bidrar Kystverket til utredning og analyser om klimarisiko og tiltak som kan iverksettes for å redusere sårbarheter.