Kystverket skal framstå som en fremtidsretta, engasjert og pålitelig virksomhet. For å under streke at Kystverket er én virksomhet og for å gjøre hele etaten tydeligere og lettere å markedsføre eksternt, er det utviklet en egen profil for etaten. Profilen blir beskrevet i denne Profilhåndboka
Universell utforming (uu) handler om å gi alle mennesker mulighet til å ta del i informasjon og tjenester.
WCAGs retningslinjer definerer hvordan innhold på nettet kan gjøres mer tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Å følge retningslinjene gjør også webinnholdet mer brukervennlig generelt.
Er du ansvarlig for innhold, er prosjektleder eller vil sjekke nettstedet ditt?Her finner du tips om hvordan komme i gang med universell utforming.
Se mer på https://www.uutilsynet.no/veiledning/introduksjon-til-universell-utforming/238
https://laeringsplattformen.dfo.no/kursoversikt/universell-utforming-e-laeringskursnettredaktorer-og-skribenter
Sørg for god fargekontrast mellom tekstfarge og bakgrunnsfarge. Et høyt kontrastforhold hjelper synshemmede og fargeblinde. I henhold til EUs retningslinjer for tilgjengelighet, må tekst ha et kontrastforhold på minst 4,5: 1 bortsett fra større skrifter, som må ha et kontrastforhold på minst 3: 1.
Bruk gjerne Color Contrast Checker i for å sjekke kontraster, med et mål om at fargekontrast skal være minimum 4:5:1 for normal tekst og minimum 3:1 for stor tekst (WCAG AA). Skriv HEX-kodene til fargene i forgrunnen og bakgrunnen, så
vet du om kontrasten er god nok.
https://contrastchecker.com
Alt Text/alternativ tekst hjelper lesere med synshemming til å forstå bilder og annet grafisk innhold. Når leseren bruker en skjermleser, hører de altså Alt Text av bildene og figurene. Hvis det visuelle er rent dekorativt og ikke informativt, trenger du ikke å skrive en Alt tekst. Alle bilder i HTML skal ha alt attributt, hvis ikke kan du risikere at bildets filplassering og filnavn blir lest opp av hjelpemiddel, i stedet for en alttekst. Dette kan være svært forstyrrende. Hvis du bruker publiseringsverktøy, skal dette sørge for at bilder blir utstyrt med alt attributtet.
Alt teksten skal være kort. De fleste skjermlesere leser Alt tekst på opptil 125 tegn. Fokuser på å skrive en beskrivende Alt tekst som gir sammenheng til bildet og om mulig også inkluderer søkeordene dine.
Bruk typografisk hierarki i design. Dette øker lesbarheten når brukeren skanner siden.Unngå linjelengder på mer enn 80 tegn. Dette gjør det vanskeligere å bevege blikket fra slutten av en tekstlinje til starten av den neste.
Etterstrev å presentere tekst som tekst, og ikke som et bilde. Tekstkvaliteten kan bli dårlig ved forstørring, og hjelpemiddel for dyslektikere kan dermed ikke dra nytte av teksten i bildet
Usikker på hvilken
filtype du trenger?
Under finner du en guide som forklarer
de ulike filtypene du vil finne i vår
designmanual og hvordan disse kan best
benyttes.kommunikasjon – internt og
eksternt.
PDF (Portable Document Format) er et plattformuavhengig,
åpent filformat som er utviklet
av Adobe spesielt for dokumentutveksling.
Filformatet er nå en ISO standard. Filene kan vises
på datamaskiner, mobiler og nettbrett med ulik
oppløsning uten tap av kvalitet. Det er en rekke
program som kan vise innhold lagret som PDF.
Mest kjent er Adobe Acrobat og nettlesere som
Safari, Firefox og Chrome. Du kan skrive ut PDFfiler
på alle typer skrivere. En PDF-fil inneholder
vektorgrafikk, bilder, tekst og skrifter. PDF er
vanligvis betraktet som et sluttformat som ikke
skal bearbeides videre.
PDF-filer benyttes også som et logo og billed-fil
format. PDF-filer kan plasseres inn på tekstsider i
profesjonelle sideredigeringssverktøy som Adobe
InDesign. Billedbehandlingsverktøy som Adobe
Photoshop kan lese PDF filer og konvertere dem
til bilder med fast oppløsning. Tegneprogram som
Adobe Illustrator kan åpne PDF-filer, slik at filene
kan redigeres. PDF støtter både CMYK og RGB
format. PDF-filer har også støtte for koding for
universell utforming.
SVG (Scalable Vector Graphic) er en vektorfil.
Denne er fullstending skalerbar, med like god
kvalitet i alle størrelser. SVG filer benytter
farge systemet RGB. De benyttes oftest som
bildeformat i Office-dokumenter (f.eks.
PowerPoint) og i Adobe programmer (f.eks.
InDesign).
Bruksområder: logo, symboler og grafikk som skal
kunne skaleres opp og ned.
EPS-formatet er et profesjonelt filformat som var
mye brukt tidligere. En EPS-fil er et PostScript
program som også inneholder en visningsramme
i en gitt størrelse. PostScript-filer kan inneholde
vektorgrafikk, tekst og bilder. EPS støtter ikke
gjennomsiktighet. EPS-filer kan også inneholde
en visningsfil av innholdet, tilpasset Mac eller PC.
Du trenger spesiell programvare for å bruke eller
åpne filer i dette filformatet. Inneholder EPS-filen
ikke visningskopi, må den skrives ut for å vise
innholdet. EPS-filer kan konverteres til PDF-filer
med Adobe Distiller.
Bruksområder: PC og Mac – underlagsfiler til bruk
på annonser, brosjyrer, flyvere, visittkort, plakater,
profilartikler (give-aways), roll-ups, skilt, etc.
Av sikkerhetsmessige grunner sluttet Microsoft
Office å støtte bruk av EPS-filer i 2017. Alle EPSfiler
inneholder programkode – og kan infiseres
til å være skadelige for PC-er. EPS-formatet er
derfor utelatt her.
PNG-filer er billed-filer som komprimeres uten
tap av informasjon. PNG er spesielt mye brukt
som filformat for logoer på nett. PNG har god
støtte for transparente områder, og kan brukes på
en farget bakgrunn. Bruksområder: WEB, Wordfiler
og PowerPoint
JPG er et billedformat som er komprimert
destruktivt. Det er effektivt og lager små filer.
Jpg-filer er spesielt mye brukt som filformat for
bilder på nettet og som filformat til elektroniske
dokumenter. Hvis filen åpnes, endres og lagres
mange ganger, vil innholdet endre seg.
Bruksområder: pc og mac, internt og profesjonelt
bruk f.eks.: Web-bilder, bilder til Word og
PowerPoint
TIF-format er et billedformat som ikke er pakket
destruktivt. Filene er gjerne store - og det finnes
et utall av variasjoner av filformatet. Formatet
brukes av profesjonelle fotografer som ikke vil
ha tap av informasjon i bildene. Formatet brukes
mye i sammenheng med trykksaker og elektronisk
lagrede dokumenter. Bruksområder: PC og Mac –
profesjonelt bruk f.eks.: bilder som skal trykkes.
INDD-formatet (InDesign Document) er et
filformat som brukes av Adobe InDesign.
Programmet åpner og redigerer INDD-filer.
Filformatet endrer seg ved hver ny versjon av
Indesign (årlig).
Bruksområder: PC og Mac, profesjonell bruk for
trykksaker f.eks.: Originaler til annonser, brosjyrer,
plakater, visittkort, konvolutter og brevark.
Kystverket skal alltid velge papir med Svanemerket eller tilsvarende anerkjent miljøsertifisering. Dette bidrar til å redusere miljøbelastningen og sikre ansvarlig produksjon i hele verdikjeden. Ved hver trykksak skal man også vurdere opplagsstørrelsen nøye for å unngå unødvendig produksjon og svinn.
Papirvalg har stor betydning for lesbarhet – både visuelt og taktilt.
• Ubestrøket (matt) papir gir best lesbarhet, spesielt for personer
med nedsatt syn. Overflaten reduserer blending og gjør at
teksten fremstår skarpere og mer behagelig å lese.
• Glanset eller halvglanset papir bør unngås, da reflekser og
lysgjenskinn svekker lesbarheten og gir et mer kommersielt
uttrykk som ikke passer Kartverkets profil.
• Papirtykkelse er avgjørende: Er papiret for tynt, vil trykksverte
skinne gjennom fra baksiden, noe som forringer både lesbarhet
og opplevelsen av kvalitet.
Anbefalte papirtyper
• Ubestrøket hvitt papir: Scandia 2000 White eller tilsvarende
miljøsertifisert og matt papirkvalitet.
• Omslag til publikasjoner: 240 g ubestrøket papir.
• Innmat i publikasjoner: 130 g ubestrøket papir.
• Visittkort og små trykksaker: 240 g eller høyere.
Disse valgene sikrer en solid kombinasjon av kvalitet, lesbarhet
og miljøhensyn – og gir et uttrykk som er i tråd med Kartverkets
verdier: åpenhet, profesjonalitet, pålitelighet og samfunnsansvar.
