Tørrlast som for eksempel grus, stein, gjødsel, kalk og malm. Bulklasten må være i fast form, i motsetning til tankskip som fører last i gass eller flytende form.  

Et skip som har fast inndeling av lasterommene med egne lasteluker og med topptanker og hoppertanker i lasterommene. Dette er definert i forskriften § 3 c.

 

Tegningen viser et typisk tverrsnitt av et bulkskip. Med topptanker (1) og hoppertanker (2)

 Havneterminaler som mottar bulkskip og som laster eller losser faste bulklaster.   

Skipsfører for fartøyet og eier eller operatør av terminalen.  

Et behov om å styrke sikkerheten for bulkskip er løst ved å sette krav til både til konstruksjon og drift.  Likevel var det fortsatt skip som fraktet bulklaster som forliste. Det ble da ansett at belastninger og skader som følge av laste- og losseoperasjonen kunne være en medvirkende årsak til skipsulykker. Det ble derfor fastsatt internasjonale krav til håndtering av selve laste- og losseoperasjonen.  

Ved å følge kravene i regelverket vil risikoen for skipsulykker reduseres. Dette handler blant annet om opplæring, ansvarsfordeling, kvalitetsstyring og kommunikasjon mellom skip og terminal om laste- eller losseoperasjonen.  

Kystverket har ansvaret for å følge opp havneterminal som er omfattet av forskriften. Dette gjøres først og fremt gjennom tilsyn og veiledning.  

Europeiske maritime myndigheter påser at Norge gjennomfører bulksforskriften på en god måte. Det er EMSA (European Maritime Safety Agency) som utfører inspeksjoner på vegne av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Nyhetsartikkel ved forrige tilsyn fra ESA (2023)