Av Silje Berger, senioringeniør, logistikk- og teknologiutviklingsavdelingen, Kystverket
KI-støttet oppsummering:
- Bakgrunnen for prosjektet: Strengere krav til lavere svovelinnhold i skipenes drivstoff har ført til bruk av nye typer oljer. Disse oppfører seg annerledes ved utslipp, og det gir nye utfordringer for oljevernberedskapen.
- Hvorfor det er viktig: For å kunne bekjempe oljeutslipp effektivt må vi vite hvordan oljen oppfører seg i sjøen. Ulike drivstoff har ulike egenskaper, og feil tiltak kan gjøre situasjonen verre.
- IMAROS-prosjektet: Det første IMAROS-prosjektet viste at mange lavsvoveloljer er vanskelige å samle opp og bekjempe. Derfor startet Kystverket og europeiske partnere opp IMAROS 2 for å finne bedre løsninger.
- Samarbeid mellom fagmiljøer: IMAROS 2 samler forskere, myndigheter og industrien for å tette kunnskapshull og utvikle bedre metoder og utstyr. Prosjektet skal gi praktisk kunnskap som styrker oljevernberedskapen i Europa.
- Testing og utvikling: Produsenter av oljevernutstyr tester nye løsninger i realistiske forhold, blant annet med olje blandet med is. Målet er å forbedre mekanisk oppsamling og gjøre utstyret mer effektivt i krevende klima.
- Strandrensing og miljø: Det undersøkes også hvordan lavsvoveloljer påvirker strender og natur. Tester i tre land skal vise hvordan slike oljer brytes ned og hvordan man best kan rense forurensede områder.
- Kunnskap og opplæring: Erfaringene fra prosjektet skal samles i operative retningslinjer for beredskapspersonell, slik at kunnskapen raskt kan tas i bruk i faktiske hendelser.
- Målet: IMAROS 2 skal gi bedre beslutningsgrunnlag, mer effektiv oljevernberedskap og tryggere håndtering av framtidige utslipp i europeiske farvann.
(Foto: Finnish Border Guard).
Utslipp av svovel fra forbrenning er en helse- og miljøutfordring globalt. For å redusere skipsfartens bidrag til sur nedbør og dårlig luftkvalitet har IMO over lang tid jobbet med å få ned svovelutslippene fra skipstrafikken.
I 2020 ble det krav om maksimalt svovelinnhold i drivstoffet på 0,5 prosent, med mindre man har annen godkjent teknologi om bord, som for eksempel scrubber, som fjerner svovel fra eksosen. I ECA-områdene (Emission Control Area), slik som Nordsjøen og Østersjøen, er kravet enda strengere med en grense på maksimalt 0,1 prosent svovel i drivstoffet. Fra 2025 blir også Middelhavet ECA-område, og Norskehavet blir ECA-område fra 2027.
Bunkersleverandører over hele verden har utvidet sitt sortiment med nye kvaliteter av drivstoff for å oppfylle disse kravene, såkalt VLSFO (Very Low Sulphur Fuel Oil) og ULSFO (Ultra Low Sulphur Fuel Oil). I Europa er også innblanding av biodrivstoff økende. Kystverket Miljøberedskap følger nøye med på utviklingen i drivstoffene som benyttes. Den dagen ulykken er ute, og vi får et oljeutslipp fra et havarert skip, er konsekvensene for miljøet avhengig av drivstoffets egenskaper.
Da er det viktig å vite hvilke egenskaper forurensningen har, for å velge egnede bekjempningstiltak og dermed aksjonere effektivt. Videre ønsker vi å ha mest mulig kunnskap om hvilke drivstoff som er i omløp for å kunne gjøre gode analyser av miljørisikoen disse representer.
Om prosjektet
IMAROS 2 prosjektet pågår for fullt og det jobbes med mange sider av denne problematikken. Prosjektet har som overordnet mål å:
- Forbedre forståelsen av hvordan lavsvoveloljer oppfører seg ved utslipp, og dermed forbedre beslutningstaking på alle nivåer i en oljevernaksjon
- Styrke kapasiteter for mekanisk oppsamling og strandrespons
Kystverket leder prosjektet, og har sammen med 8 europeiske partnere fått støtte til å gjennomføre dette 2-årige prosjektet, som følger opp funn fra det første IMAROS prosjektet. Prosjektet ligger under et program som heter KAPP – Knowledge for Action in Prevention and Preparedness. Det handler altså å bygge kunnskap med direkte relevans for beredskapen.
Kartlegging av lavsvoveloljer som benyttes i Europeiske farvann
Med nederlandske Rijkswaterstaat i spissen blir statistikk fra Veritas Petroleum Services sine analyser av drivstoffkvalitet tolket med tanke på å identifisere de store linjene i drivstoffmarkedet. Arbeidet er vinklet inn mot det som er av særlig betydning for oljevernberedskapen.
Alle prosjektpartnerne har i tillegg kontaktet mer enn 60 bunkersleverandører og raffinererier over hele Europa, med forespørsel om opplysninger og oljeprøver. Utvalgte oljeprøver blir så analysert på CEDRE og RBINS sine laboratorier i Frankrike og Belgia, for å dykke dypere inn i produktenes kjemiske sammensetning, nedbrytning og påvirkning på miljøet. De kjemiske analysene av oljen bidrar videre til grunnlaget for bevissikring ved utslipp, såkalt fingerprinting.
Laboratoriedataene blir også brukt som grunnlag inn i modeller, der en beregner drift og spredning av olje, samt hvilke forandringer som gjør seg gjeldene over i tid i et oljeflak som driver på sjøen. Fysikalske og kjemiske egenskaper som har betydning for aksjonering, blir også undersøkt. Allerede i IMAROS prosjektet ble det slått fast at dispergering og in-situ brenning har begrenset effekt på disse oljetypene. Også når det gjelder mekanisk oppsamling ble det konstatert betydelige utfordringer.
Forbedring av utstyr og metoder
I IMAROS 2 har vi invitert med oss produsentene av oljevernutstyr for å løse utfordringer knyttet til mekanisk opptak. Prosjektet har som mål å bidra til innovasjon og forbedring av eksisterende utstyr for mekanisk opptak. Kustbevakningen var vertskap for en leverandørkonferanse i Malmö i Sverige der utfordringene ble presentert, og 11 ulike firmaer ønsket å være med på arbeidet. Siden pågangen var så stor, ble det gjort en evaluering i samarbeid mellom alle prosjektpartnerne for å velge ut de mest relevante og lovende løsningene. Fem produsenter ble valgt ut og er med og tester sine løsninger i Nasjonalt testsenter for oljevernutstyr i Horten og i XANK testanlegg i Kotka i Finland.
Testene i det finske utendørsanlegget ble gjennomført i februar 2025 for å representere vinterforhold. Vanskelighetsgraden ble høynet ved å blande inn isblokker i oljen, for å simulere utslipp i en farled der det har blitt brutt is. Utstyrsprodusentene har mellom de to planlagte testperiodene i anlegget i Horten mulighet til å gjøre justeringer på utstyret sitt, for så å komme tilbake og test på nytt. Den siste testperioden foregikk fra påske og fram mot sommeren 2025. Tilbakemeldingene på dette samarbeidet er veldig gode både fra produsenter og prosjektpartnere. Det er også i tråd med EUs ønske om offentlig/privat samarbeid i prosjektene.
Når det gjelder strandrensing jobbes det med å skape en bedre forståelse for hvordan disse oljene oppfører seg ved strandpåslag. Erfaringsgrunnlaget er begrenset, men det er grunn til å tro at noen av egenskapene til disse oljene vil by på utfordringer også i forbindelse med strandrensing. Arbeidet spenner fra laboratorietester til praktisk utprøving av metoder, og en tar for seg både miljøpåvirkning og renseteknikker. Oljepåvirkede steinfliser er også blitt plassert ut i sjøen for å se på gjenvekst i naturlig miljø, både i Norge, Frankrike og på Malta.
Formidling
Resultatene fra prosjektet skal samles i operative retningslinjer, som også støttes av filmmateriale til bruk i opplæring av innsatspersonell. Underveis i prosjektet vil det også være faglig utveksling med en ekspertgruppe, bestående av internasjonale eksperter. Dette skal bidra til å forbedre forståelsen av hvordan LSFO (Low Sulphur Fuel Oil) oppfører seg ved utslipp, og dermed styrke beslutningstaking på alle nivåer i oljevernberedskapen. Prosjektet avsluttes med en åpen sluttkonferanse på Malta.