Status 2026: BarentsWatch Sporing og Samhandling som felles loggløsning for Kystverket

Denne artikkelen er hentet fra Status 2026, Kystverkets årlige artikkelsamling om utvalgte tema som er sentrale for sjøtransportens rolle og utvikling.

Av Jan Pedersen, seniorrådgiver i Kystverket

Hva er Sporing og samhandling?

Sporing og samhandling er utviklet av ­BarentsWatch, og er et verktøy som gir en rekke norske operative etater et samlet og felles situasjonsbilde om ­aktiviteten på havet og langs kysten vår.

Tjenesten benyttes blant annet til å overvåke havområder, hvor sanntidsinformasjon deles både internt og på tvers av operative etater. Arbeidsoppgavene kan omhandle pågående sjøtransport, næringsvirksomhet og miljøovervåking. Systemene benyttes av rundt 1000 personer, og brukes til å gjennomføre kontroller, aksjoner, operasjoner og analyser av fartøysbevegelser.

Slik deling av informasjon mellom etatene ­effektiviserer den operative innsatsen og bidrar til å redde liv, helse, miljø og eiendom. Flere av etatene har vært brukere helt fra starten av utviklingen av BarentsWatch fra 2013.

Samarbeid på tvers av etater blir trukket frem som et viktig mål for bruken av systemet. Det handler om å sikre de verdiene vi har som nasjon, og se sammenhengen i all den informasjonen samfunnet henter inn. Her er analyseenheten, et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Kystverket, et godt eksempel på tverrfaglige arbeid. I tillegg til oppdrag fra sine egne, samarbeider enheten med en rekke andre etater. Sikker deling av data og selve analyseverktøyet er det BarentsWatch som utvikler.

Havovervåknings- og samhandlingssystemet inneholder sanntidsvisninger av skipsposisjoner, automatisert overvåkning og analyse av historiske data. Innenfor havovervåkningen benyttes ulike sensordata for observasjon og analyse av skips­­trafikk. Systemer som dette effektiviserer operasjonell virksomhet, som igjen bidrar til bekjempelse av brudd på regelverk, kontroll av egenrapportering og suverenitetshevdelse.

Et eksempel på bruk av verktøyet er å avdekke uønskede handlinger på havet, som blant annet benyttes av avdelingen for hav- og kystovervåking Vardø. Tjenesten har medført tidsbesparelser og bedre nøyaktighet i utøvelse og forvaltning av de operative oppgavene. I tillegg til overvåkning finnes det funksjonalitet for analyse.
Deler av Kystverket har benyttet BarentsWatch Sporing og Samhandling i mange år. Øvrige deler av Kystverket tok i bruk systemet da etaten faset ut CIM rundt årsskiftet 2024/2025.

Tverretatlig samhandling under ­hendelseshåndtering

Under konkrete maritime ulykkeshendelser, vil flere operative etater ha myndighet og ansvar. Informasjonsdeling og felles loggføring gjennom Sporing og Samhandling har effektivisert samvirket i betydelig grad de siste årene. 

Typisk vil være at den instansen som først blir klar over en ulykke, og som har en rolle i håndteringen av den, vil opprette en hendelse i Sporing og Samhandling. Så vil denne hendelsen deles med andre relevante instanser. En åpenbar operativ fordel er at de som får hendelsen delt til seg, får servert alle hittil kjente metadata om hendelsen, og slipper å registrere disse selv. Dette gjelder typiske opplysninger som tidspunkt og sted for hendelsen, kort situasjonsbeskrivelse, involverte fartøy/ objekter, mobiliserte ressurser, samt hittil registrerte loggpunkter. Den enkelte instans som da får tilgang til hendelsen, kan fokusere på ­supplering av informasjon og loggføring av ny relevant informasjon i dette felles verktøyet, heller enn at instansene utfører unødvendig dobbeltarbeid med å registrere alt fra bunn av i egne systemer.

En annen åpenbar operativ fordel er at alle involverte, gjennom å arbeide i en felles ­hendelseslogg, holder seg oppdatert i det vi kan kalle sanntid. I tillegg ligger det en forventning om at ingen andre av de involverte instansene sitter på ny viktig og relevant informasjon uten at det er loggført og delt. Alle involverte ser hverandre sine felles-loggpunkter, og denne type informasjonsdeling har kraftig redusert behovet for alternativ kommunikasjon som eksempelvis telefon mellom de involverte. Potensialet for forsinkelse av informasjon, eller forvrengning av informasjon hvis den går gjennom flere ledd eller muntlig per telefon, er også tilnærmet eliminert. Så innehar selvsagt systemet en mulighet for at etatene, i en og samme hendelse, kan la være å dele loggpunkter med hverandre. Dermed kan brukerne benytte systemet fleksibelt, og ta hensyn til hvilken informasjon som kan anses å ha relevans for andre eksterne, og hva som kun anses som et internt anliggende. Dette kan føre til at man i minst mulig grad «støyer ned» den felles loggen for hverandre, og samtidig ivaretar interne detaljerte loggføringsbehov.  

Et eksempel på en slik hendelse kan være da fartøyet NCL Salten grunnstøtte ved Byneset utenfor Trondheim om morgenen den 22. mai 2025. Dette var en hendelse som fikk stor medie­­oppmerksomhet, og som involverte mange aktører i håndteringen. I Sporing og Samhandling ble det opprettet en hendelse som ble delt mellom eksempelvis Kystverket, Hovedrednings­sentralen, Sjøfartsdirektoratet og Kystvakten. Internt i Kystverket var særlig vakten i miljøberedskap involvert i håndteringen, grunnet Kystverkets ansvar og myndighet i saker hvor det er fare for eller har oppstått oljeutslipp eller annen akutt forurensning. Videre var avdelingen for hav- og kystovervåking i Vardø, lostjenesten og Kystverkets ledelse involvert og kunne samhandle i løsningen. 

I maritime hendelser hvor det er fare for liv og helse samtidig som det er fare for skade på miljøet, er det svært viktig å kunne samhandle i et slikt system. Hovedredningssentralen og Kystverket kan dele informasjon i samme hendelse/logg, og til slutt koordinere en overgang fra at HRS leder ­håndteringen til at Kystverket leder ­håndteringen. Slike scenario har i ulike fora blitt øvd i Norge i årevis, og under en internasjonal øvelse i Arctic Coast Guard Forum i Tromsø-­området i april 2025 ble betydningen av Sporing og Samhandling særlig fremhevet blant aktørene.

Avdelingen for maritim sikring i Kystverket benytter verktøyet til å registrere sikringshendelser og andre henvendelser som meldes inn til vakt maritim sikring. Sikringshendelser deles med relevante instanser, og man får et felles situasjonsbilde i sanntid der alle har mulighet til å legge inn aktuell informasjon, tiltak og beslutninger.

Intern samhandling i Kystverket

Kystverket er en etat med et stort spenn i myndighet, ansvar og oppgaver. I mange hendelser vil flere instanser i Kystverket ha en rolle. Særlig 24/7 vaktordninger eller sentraler, men også andre som har en fast rolle ved hendelser. 

Vakta i miljøberedskap har en rolle i å ­koordinere Kystverkets håndtering av naturhendelser. Videre vil både sjøtrafikksentraler og lostjenesten normalt ha en sentral rolle i forberedende tiltak og eventuelt håndtering. Kystverkets rederi og fartøysressurser har i flere slike naturhendelser hatt en rolle i eksempelvis å plukke opp tømmer og andre gjenstander fra farleden, og i så måte holde farleden sikker for skipstrafikken.

Da ekstremværet «Amy» ble varslet av ­Meteorologisk institutt i oktober 2025, opprettet vakta i Kystverket miljøberedskap en hendelse i Sporing og Samhandling, som ble delt bredt internt i Kystverket. Formålet var primært å koordinere og samhandle internt om Kystverkets forberedelser og mulige involvering i det varslede ekstremværet. I forbindelse med Amy kalte ulike ­Statsforvaltere inn til møter i fylkes­beredskapsråd (FBR), hvor Kystverket har utpekte representanter. Videre koordinerte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) såkalte samordningskonferanser med en rekke etater og organisasjoner, hvor vakta i Kystverket ­miljøberedskap deltok. 

Det var altså flere deler av etaten som i ulike forberedende møter og fora var involvert i forkant av og under ekstremværet Amy. Det ble gjennomført interne møter, eksempelvis mellom lostjenesten og sjøtrafikksentralene i Horten og Brevik, hvor en rekke forberedende tiltak ble besluttet. Andre personer deltok i FBR og i samordnings­konferanser. All informasjon som de ulike instansene og personene i Kystverket satt på eller fikk tilgang til, ble loggført og delt internt gjennom BarentsWatch Sporing og ­Samhandling. I og for seg er det en selvfølge med deling av informasjon internt, men uten Sporing og Samhandling ville det nok ikke vært like smidig på tvers av virksomhetsområder og personer med ulike tjenesteveier. 

Hendelsen med ekstremværet Amy er bare ett av mange eksempler på hendelser hvor verktøyet kan bidra til å bygge felles ­situasjonsforståelse og ­iverksette effektiv ­koordinering og beslutnings­taking internt i etaten. Kystverket har flere døgnbemannede vakttjenester, herunder IKT-vakt, AIS-vakt, maritim sikring vakt, akutt forurensning vakt, og de døgnbemannede sjøtrafikksentralene. 

Cyberhendelser, maritime sikringshendelser, skips­ulykker, alvorlige akutte forurensnings­hendelser, villede handlinger som rammer Kystverkets myndighets­områder, og en rekke andre «scenario» kan nevnes. I alle disse tilfellene vil intern ­samhandling  mellom operative vaktfunksjoner i etaten, virksomhets­områder og toppledelse være viktig.