Status 2026: Kystverket – del av ­Norges maritime nødnett

Denne artikkelen er hentet fra Status 2026, Kystverkets årlige artikkelsamling om utvalgte tema som er sentrale for sjøtransportens rolle og utvikling.

Av Erling Holmslet, avdelingsleder i Kystverket, 
og Trond Ski, seniorrådgiver i Kystverket

Staten overtar kystradiotjenesten

Fra 1. januar 2026 overtok staten kystradiotjenesten fra Telenor. Ansvaret er nå delt mellom tre etater: Hovedredningssentralen har ansvar for radio­­operatør­tjenesten, Kystverket drifter den tekniske infrastrukturen, og Sjøfartsdirektoratet forvalter skipsradioregisteret og radiolisensordningen.

Prosessen startet allerede i november 2019, da Direktoratet for ­samfunnssikkerhet og beredskap fikk i oppdrag fra Justis- og beredskaps­departementet å utrede fremtidens kystradiotjeneste. Bakgrunnen var at statens kontrakt med Telenor utløp i 2025, noe som ga en naturlig anledning til å vurdere hvordan eierskap og drift burde ivaretas i fremtiden.

Den endelige beslutningen ble tatt i midten av april 2025. Dette førte til noen hektiske måneder med omstilling både for Telenor, involverte etater, og ikke minst de ansatte i kystradiotjenesten.

Utbygging av en nasjonal kystradiotjeneste

Teknologien bak trådløs kommunikasjon ble utviklet av den italienske oppfinneren Guglielmo Marconi i 1895. Dette gjennombruddet viste sin verdi allerede i 1899, da mannskapet på et engelsk fyrskip ble berget etter en kollisjon ved å tilkalle hjelp via telegrafi. 

Havet var en farefull arbeidsplass på denne tiden. Fartøyene var ofte åpne, og sjøfarende hadde verken mulighet til å bli varslet om dårlig vær eller tilkalle hjelp hvis ulykken først var ute. Samme år, i 1899, omkom 142 fiskere da de ble overrasket av storm på kysten av Sør-Trøndelag. Lignende hendelser preger norsk kysthistorie. Under Lofotfisket i 1849 inntraff en ulykke av langt større omfang, da rundt 500 fiskere mistet livet i et kraftig uvær i løpet av en februardag.

Behovet for å trygge kystbefolkningen og fiskeriene sto sentralt da Norge i sine første år som selvstendig nasjon prioriterte utbygging av en kystradiotjeneste. Utbyggingen var også motivert av militære hensyn og ønsket om nasjonal ­uavhengighet. Prøvesendinger startet i 1903 fra stasjoner i Sørvågen og på Røst, og disse ble offisielt åpnet i mai 1906. Allerede året før hadde Marinen etablert en stasjon i Oslofjorden, som dermed ble en av verdens første kystradiostasjoner.

På det meste fantes det 26 kystradiostasjoner i Norge. Telegrafverket (senere Televerket) overtok driften fra Marinen rundt 1920, og frem mot 1980-tallet utviklet tjenesten seg til å bli en sentral inntektskilde for etaten. Aktiviteten nådde en historisk topp i 1982, men kort tid etter sørget satellittkommunikasjon for at de kommersielle inntektene fra telegrafi, telefoni og teleks ble redusert. I 1994 ble Televerket omdannet til aksjeselskapet Telenor.

Fra SOLAS til GMDSS: ­Internasjonale krav til sikkerhet

Forliset til passasjerskipet Titanic i april 1912 ble et vendepunkt for det internasjonale samarbeidet om sjøsikkerhet. Katastrofen førte til opprettelsen av den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, SOLAS (Safety Of Life At Sea), i 1914. Dette regelverket etablerte blant annet krav til radioutstyr og døgnkontinuerlig lyttevakt på skip.

Fra 1999 ble disse kravene en integrert del av et globalt system for nød- og ­sikkerhetskommunikasjon, GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System), som forvaltes av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Gjennom GMDSS stilles det i dag ulike krav til radioutrustning på fartøy, avhengig av hvor fartøyene seiler. Samtidig pålegges kyststater som Norge et ansvar for å opprettholde en kystradiotjeneste som til enhver tid kan sende sikkerhetsmeldinger, motta nødmeldinger og koordinere redningsaksjoner. 

GMDSS benytter digitale radiomeldinger, noe som gjør at fartøy i nød kan sende sin identitet og posisjon automatisk ved et enkelt knappetrykk. Systemet sørger også for at ­nødmeldinger ­automatisk blir prioritert foran annen radiokommunikasjon.

Kystradiotjenesten i dag

Infrastrukturen til kystradiotjenesten drives av Kystverket og består i dag av nærmere 500 radioer fordelt på 150 ulike lokasjoner i fastlands-Norge, på Svalbard og installasjoner på den norske kontinental­sokkelen. Av disse er 128 såkalte VHF-stasjoner. VHF er en type radio med rekkevidde på 40 til 60 nautiske mil som primært brukes til å kommunisere med kystnær skipstrafikk. De resterende 22 lokasjonene består av MF- eller HF-radioer med betydelig lengre rekkevidde, fra rundt 150 til flere tusen nautiske mil. Disse radioene brukes til å kommunisere med fartøy i norske kyst- og havområder, herunder i Arktis. 

Den operative delen av kystradiotjenesten ivaretas i hovedsak av operatørene ved Hoved­­redningssentralens avdelinger på Sola og i Bodø. Her opprettholder de en døgnkontinuerlig lyttetjeneste på nød-kanalene. Operatørenes oppgave er å ekspedere og svare på maritime nød- og sikkerhetsoppkall, og være den kritiske forbindelsen mellom fartøy i nød og rednings­ressursene som skal hjelpe dem.

Det er i dag rundt 42 000 fartøy med en radio­­lisens i Norge, hvorav rundt 30 000 fritidsfartøy. I tillegg kommer alle de utenlandske fartøy som seiler langs kysten og i havområdene våre. I 2025 ble det gjennomført 2603 sjørelaterte søk- og redningsaksjoner i norske hav- og kystområder. Videre ble det gjennomført 279 medisinske ­evakueringer fra fartøy og offshoreinstallasjoner. Det ble også registrert 468 hendelser der fartøy hadde behov for assistanse. 

Operatørene ved Hovedredningssentralen formidler også kontakt mellom fartøy og medisinsk kompetanse ved behov. I Norge er det etablert en telemedisinsk vakttjeneste for sjøfolk. Dette er en døgnkontinuerlig tjeneste som er gratis tilgjengelig for alle, uavhengig av fartøyets flagg, nasjonalitet til den sjøfarende eller hvor i verden fartøyet befinner seg. Haukeland universitets­sjukehus ivaretar tjenesten, som håndterer flere tusen henvendelser i året.

Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø er også en aktiv bruker av kystradiokjeden, mellom annet i sin oppfølging av tankskip som seiler langs norskekysten. Sjøtrafikksentralen utarbeider videre varsler om forhold som kan utgjøre en fare for navigasjon eller ferdsel for fartøy som seiler i norske hav- og kystområder. Sammen med værvarsler fra Meteorologisk institutt sendes slike navigasjonsvarsler ut via kystradiotjenesten 36 ganger i døgnet fra seks sendere som dekker hele kysten, fra Skagerak i sør til Svalbard i nord. Varslene leses videre ut regelmessig av kystradio­operatørene, både i kyst- og havområdene. Kystverket har sendt ut slike navigasjonsvarsler gjennom kystradiotjenesten siden august 1983.

En fremtidsrettet og tydelig ansvarsfordeling

Hovedredningssentralen og Kystverket er sentrale aktører innenfor maritim beredskap og redning. Etatene har et godt og velutviklet samarbeid med god samhandling ved hendelser og aksjoner. Overtagelsen av kystradiotjenesten gir en tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom etatene hvor Hovedredningssentralen viderefører sitt fokus på redningstjenesten, mens Kystverket får utvidet sin rolle som leverandør av maritim kommunikasjon og teknologi. 

Samtidig samles all lisenshåndtering hos Sjøfarts­direktoratet, sammen med søknader om kompetanse­bevis og påtegninger for sjøfolk. Sjøfarts­direktoratet overtar med dette også ansvaret for utstedelse av alle maritime radio­sertifikater.

Denne rolle- og ansvarsfordelingen legger til rette for økt samarbeid og en mer effektiv utnyttelse av statens ressurser.