Spørsmål og svar

Prosjektet er viktig for både sjøsikkerhet, næringsliv og miljø. Hvert år fører Glomma store mengder sedimenter ut i farleden og havna, noe som gjør innseilingen stadig grunnere. Enkelte steder er det nå opptil to–tre meter grunnere enn på 1990-tallet.

Dette skaper utfordringer for skipstrafikken og har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseilingen for å ivareta sjøsikkerheten. Den grunne seilingsdybden gjør også at skipstrafikken virvler opp sedimenter fra sjøbunnen, inkludert forurensede partikler og miljøgifter som spres videre i miljøet.

Prosjektet skal bidra til en tryggere, mer effektiv og mer forutsigbar sjøtransport.

Forurensningssituasjonen i farleden er kartlagt gjennom omfattende sedimentundersøkelser over flere år. Totalt er det analysert over 600 sedimentprøver fra sjøbunnen, som danner grunnlag for en tredimensjonal modell av forurensingssituasjonen i farleden.

Prøvetakingen er utført etter anerkjente metoder, og analysert av akkrediterte laboratorier. Det er også gjennomført undersøkelser både før, under og etter prøvemudringen som ble gjennomført i 2022.

Samlet gir dette et omfattende kunnskapsgrunnlag om forurensningssituasjonen i farleden.

Totalt skal det fjernes omtrent 700 000 kubikkmeter løse masser fra sjøbunnen.

Om lag 225 000 kubikkmeter av massene er de mest forurensede (tilstandsklasse 4 og 5). De øvrige massene er i tilstandsklasse 1–3 og er rene eller lett forurensede.

De mest forurensede sedimentene (tilstandsklasse 4 og 5 i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av sedimenter, M-608) deponeres på land ved godkjent avfallsmottak.

De øvrige massene (tilstandsklasse 1–3) er rene eller lett forurensede og kan deponeres i sjø ved godkjente deponiområder ved Svaleskjær og Møkkalasset, i tråd med gjeldende reguleringsplaner og tillatelse fra Miljødirektoratet.

Det stilles strenge krav til håndtering og deponering av massene, både på land og i sjø, for å sikre minst mulig påvirkning på naturmiljøet.

Massene transporteres med lekter ut til sjødeponiene ved Svaleskjær og Møkkalasset. Der føres de ned til sjøbunnen gjennom et lukket rør, i tråd med kravene i tillatelsen fra Miljødirektoratet.

Metodene som brukes er valgt ut fra prinsippet om best tilgjengelige teknikker (BAT), for å redusere partikkelspredning og påvirkning på naturmiljøet mest mulig.

Deponeringen skjer på dypt vann i områder med lav strømhastighet og naturlige forsenkninger i bunnen.

Partiklene synker til bunnen, og hvor raskt dette skjer avhenger av partikkelstørrelse og strømforhold. Deponiområdene er valgt fordi de ligger på dypt vann, har lav strømhastighet og naturlige forsenkninger i havbunnen som bidrar til at massene blir liggende stabilt over tid.

Valg av deponiområder bygger også på omfattende analyser og strømningsmodeller som viser hvordan partikler beveger seg i området.

Partikkelspredningen overvåkes både nær bunnen og høyere i vannsøylen for å sikre at kravene i tillatelsen fra Miljødirektoratet overholdes. Områdene vil også overvåkes i etterkant, med oppfølging etter 3, 6 og 10 år.

Sjødeponi kan i mange tilfeller være den beste løsningen, både for naturmiljøet og samfunnsøkonomien – når det skjer på en trygg og kontrollert måte.

Deponering på land gir også miljøutfordringer, blant annet knyttet til arealbruk, transport, klimagassutslipp og risiko for avrenning til grunnvann eller sårbare naturområder.

I dette prosjektet deponeres sedimenter i tilstandsklasse 1–3 i sjø. Dette er rene eller lett forurensede masser fra et område som naturlig tilføres store mengder sedimenter fra Glomma, og hvor naturmiljøet allerede er tilpasset slike forhold.

Totalt ble 25 mulige deponiområder i sjø utredet, der blant annet miljøforhold, bløtbunnsfauna, sedimentasjon og strømforhold ble vurdert. Svaleskjær og Møkkalasset ble valgt fordi områdene er godt egnet for sikker deponering.

• Les mer om dette under Utredninger om sjødeponi

Det er gjennomført omfattende miljøkonsekvensvurderinger og miljørisikoanalyser for å vurdere hvordan prosjektet kan påvirke naturmiljøet. Det stilles også strenge krav til hele gjennomføringen – både ved mudring, transport og håndtering av massene på land og i sjø.

Metodene som skal brukes i prosjektet vil bli valgt for å redusere partikkelspredning og påvirkning på naturmiljøet mest mulig. Prosjektet og miljøpåvirkningen har også vært gjennom omfattende behandling hos Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Dette har inkludert offentlige høringer der myndigheter, forskningsmiljøer, organisasjoner og privatpersoner har hatt mulighet til å gi innspill.

I tillegg skal miljøforholdene overvåkes i etterkant, med oppfølging etter 3, 6 og 10 år.