Hvorfor havnesikring?
Norske havner og havneanlegg er viktige for folk, for næringsliv, forsyningssikkerhet og en rekke kritiske samfunnsfunksjoner. Havnen, ved sin sikringsleder, har ansvaret for å sikre eget havneområde. Kystverket er nasjonal havnemyndighet og har ansvar for å sørge for at alle norske havner som tar imot skip i internasjonal fart oppfyller kravene i regelverket. Disse havnene må jevnlig få sitt sikringsarbeid godkjent av Kystverket.
Arbeid nasjonalt og lokalt
Mange havner og havneanlegg arbeider godt med sikringsrisikoanalyser, adgangskontroll, beredskap og øvelser. Og som havnemyndighet jobber Kystverket med å utarbeide maler og veiledere som støtter havnenes arbeid, med å godkjenne sikringsrisikoanalyser og sikringsplaner, og med å føre tilsyn for å følge opp om regelverket blir etterlevd – både digitalt og fysisk.
Godt i overkant av 600 norske havneanlegg er i praksis godkjent etter den internasjonale ISPS‑koden, og har dermed lov til å ta imot skip i internasjonal fart.
Avvik ved tilsyn
Kystverkets oppfølging viser at de fleste arbeider godt med sikring, men også at flere har forbedringsbehov i etterlevelsen av kravene. Avvik som vi avdekker ved tilsyn, varierer i omfang og alvorlighetsgrad. Enkelte avvik kan innebære at sårbarheter ikke blir identifisert eller håndtert godt nok.
Men god sikring handler om mer enn formell etterlevelse. Det handler om å forebygge handlinger som kan skade mennesker, skip, havner, havneanlegg og viktige samfunnsfunksjoner langs kysten. Samfunnet er avhengig av at havner og havneanlegg kjenner sine verdier og sårbarheter, gjennomfører nødvendige tiltak og er forberedt på å håndtere endringer i trusselbildet.
Skjerpede krav til havnenes sikringsarbeid
Et av hovedfunnene etter ESAs tilsyn (EFTA Surveillance Authority) i Norge var at flere havner hadde sikringsrisikoanalyser (PSA) som var utløpt. Som følge av pålegg fra ESA har Kystverket nå endret praksis knyttet til forskrift om sikring av havner: Havnen skal gjennomgå og oppdatere sine sikringsrisikoanalyser ved behov, og minimum hvert femte år. Havner uten gyldig PSA vil derfor i løpet av året få pålegg om å gjennomføre ny sikringsrisikoanalyse. Med grunnlag i en slik sikringsrisikoanalyse, skal havnen utarbeide en sikringsplan (PSP) som beskriver hvordan de ivaretar arbeidet med å sikre havna. Her står kommunikasjon og varsling mellom aktørene som bruker havnen sentralt. De skjerpede kravene til sikringsrisikoanalyse signaliserer at sikringsarbeidet blir tettere knyttet til et oppdatert trusselbilde.
Kystverket stiller altså tydeligere krav til kvaliteten i sikringsrisikoanalysene og følger opp gjennomføringen av havnesikringsdirektivet. Digitalsikkerhetsforskriften stiller i tillegg nye krav til digital sikkerhet for virksomhetene som omfattes av forskriften. Havner og havneanlegg må derfor arbeide mer systematisk og helhetlig med både fysisk og digital sikring.
Hjelp i arbeidet
For å lette havnenes arbeid, har Kystverket utarbeidet en ny mal og veileder for gjennomføringen av sikringsrisikoanalyse (PSA) i havner. Disse er tilgjengelig på Kystverkets hjemmeside.
Dagens trusselbilde
Norske havner står i dag overfor et trusselbilde preget av økende digital sårbarhet, særlig knyttet til cyberangrep mot kritisk infrastruktur. Uønsket tilgang og påvirkning fra aktører med økonomiske eller statlige motiver er en vedvarende utfordring, både fysisk og digitalt. Geopolitisk uro og mer komplekse operasjoner i internasjonal skipsfart gjør at havnene må være forberedt på rask endring i sikringsnivå og sikringstiltak. Kystverket er i jevn dialog med norske sikkerhetsmyndigheter og kommuniserer med norske havner. Skulle trusselnivået øke, kan Kystverket heve sikringsnivåer i norske havner – noe som utløser pålegg om ekstra sikkerhetstiltak.
Om havnestruktur i Norge:
Struktur og eierskap | Kystverket - tar ansvar for sjøveien
Om arbeidet med sikring av norske havner:
Maritim sikring | Kystverket - tar ansvar for sjøveien