Kystverkets 2025

Hva har skjedd i 2025?

• Bidra til nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap

  Forsvarets infrastrukturbehov: Kystverket har i 2025 samarbeidet med Forsvaret om deres behov for transportinfrastruktur. Dette gjøres i et felles samarbeid med Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Avinor og flere departementer. For Kystverkets del dreier dette seg om hva Forsvaret har behov for i innseilinger og havner, og hvor behovet ikke er dekket. Dette er et arbeid som vil fortsette i årene framover.

  Cybertrusler: Cybertrusler er stadig mer utfordrende også for en etat som leverer digitale data og tjenester til kritiske samfunnsfunksjoner.

  Vi har i 2025 hatt et fokus på verdivurderinger, risikovurdering og oppdatert situasjonsforståelse i hele etaten, for å tilpasse oss eksisterende trusselbilde. Økt innsats på sikkerhetskultur og kompetanse har vært viktige tiltak.

  Kystverket deltok i Øvelse Digital 2025, noe som gav nyttig læring både på operativt og strategisk nivå.  

  Maritim sikring av norske havner: Kystverket gjennomførte i 2025 nærmere 120 tilsyn for å sikre tryggheten ved norske havner og havneanlegg. Tilsynene omfattet kravene i forskriftene for sikring av havner, sikring av havneanlegg, og sikker lasting og lossing av bulkskip. Hovedmålet med tilsynene er å redusere risikoen for uønskede hendelser mot havner, havneanlegg og skip. Disse tilsynene er også med å bidra til mer at berørte parter er mer bevisste på sårbarheter, og samhandling mellom skip og havn.

  Verdikartlegger norske havner Kystverket gjennomfører, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, verdikartlegging av utpekte norske havner. Dette gjør vi for å gi departementet tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det finnes skjermingsverdige verdier med særskilt vernebehov i havnene. 

  Kystverket får ansvar innen nasjonalt nødnett: Det har også blitt utført et omfattende arbeid ifm virksomhetsoverdragelse av teknisk infrastruktur og teknisk personell fra Kystradioen. Endringene skjer ved nyttår. 

• Fremme sjøtransport som møter næringslivets behov

  Planmedvirkning: Kystverket driver fortløpende planmedvirkning som sektormyndighet etter plan- og bygningsloven, og medvirkning til øvrige planer, for å ivareta sjøtransportens behov og sikre at den har trygge og effektive rammer – både nå og i framtiden. Når kommuner og regioner lager planer som påvirker kysten, er vi med for å ivareta hensyn til sikkerhet, framkommelighet og miljø. Dette handler om samfunnsnytte: gode planer gir bedre transportløsninger, mindre risiko og mer verdiskaping. Derfor følger vi til enhver tid opp rundt 120–150 plansaker, og bruker innsigelse når viktige interesser står på spill.

  Kyst- og havnekonferansen: I september samlet Kystverket for 20. gong representanter fra kommuner, havner, næringsliv, organisasjoner og forvaltning til den tradisjonsrike Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg. 

  240 tilskuddsmillioner til havne-Norge: I juni gav vi tilsagn både om 155 millioner tilskuddskroner til tiltak som skal gjøre havner mer effektive og miljøvennlige. https://www.kystverket.no/nyheter/155-tilskotsmillionar-som-skal-gjere-hamnene-meir-effektive-og-miljovennlege/ og også tilsagn om 85 millioner kroner i tilskudd til kommunale fiskerihavntiltak. 

  Oppstart av Husøy fiskerihavn: Kystverket startet i 2025 utdyping av fiskerihavna på Husøy for å sikre tryggere anløp, økt kapasitet og bedre forhold for både lokale og tilreisende fiskefartøy. Prosjektet omfatter utdyping til –8 meter, tiltak som gir bedre manøvreringsforhold og økt sikkerhet ved innseiling og etablering av strandkantdeponi. Overskuddsmasser gjenbrukes, og anleggsarbeidet skal etter planen ferdigstilles i 2026.

  Kartla og tilstandsregistrerte havner og moloer: To studenter i sommerjobb kartla i løpet av to måneder 53 havner og tilstandsregistrerte 112 moloer og kaier i Troms og Finnmark, med fysisk befaring og bruk av drone. Arbeidet har gitt et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag for videre planlegging og prioritering av vedlikehold. Erfaringene er så gode at Kystverket lyser ut tilsvarende sommerjobber også for 2026 – denne gangen med fire stillinger.

  Vedlikehold av moloer og kaier: Gjennom 2025 har utbyggingsavdelingen hatt økt fokus på planlegging og gjennomføring av vedlikehold i fiskerihavner og farleder. Resultatene av dette arbeidet vil man se gjennom 2026 der det planlegges vesentlig større aktivitet med utbedringer moloer, almenningskaier og gjennomføring av vedlikeholdsmudring.

   

• Drive frem en grønnere og mer bærekraftig maritim sektor

  Fremtidsrettet tilbringertjeneste med losbåt: Det er jobbet lenge og grundig med å få ut anbudet som skal sikre en mer moderne og bærekraftig tilbringertjeneste med losbåt.

  Strategisk transportplanlegging: Kystverket har sammen med de andre transportvirksomhetene jobbet med å utarbeide metode for mer strategisk transportplanlegging som tar hensyn til målene om å redusere klimagassutslipp. Vi har også startet analyser som skal inngå i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.

  Bærekraft i fokus: Kystverket er langt fremme med et godt klimaregnskap og ambisiøse klimamål. I 2025 har vi startet arbeidet med å finne ut hvilke områder som er vesentlige i Kystverkets bærkraftsarbeid, og hvilke indikatorer vi bør følge med på for å sikre riktig utvikling. Dette arbeidet fortsetter i 2026 og skal bidra til at vi deler informasjon om bærekraftsarbeidet vårt på en god måte.

• Forebygge skipsulykker

  Sjømerking: Drift og vedlikehold av om lag 22 000 sjømerker langs hele kystlinjen. Dette omfatter både faste og flytende merker. Om lag 7 000 av dem er innretninger med lys.

  IALA-omleggingen fullført: Etter sju år med systematisk arbeid fullførte Kystverket i november en av de største moderniseringene av norsk navigasjonsinfrastruktur. Nærmere 1800 fyrlykter langs kysten er nå lagt om i tråd med de internasjonale IALA-retningslinjene for sjømerking. 

  Fornyet satellittkapasiteten for havovervåkning: Kystverkets nyeste satellitt Norsat-4 ble skutt opp i bane i januar for å opprettholde Norges evne til havovervåking for trygg skipstrafikk i norske farvann. Ny satellitt: Styrker norsk havovervåking | Kystverket - tar ansvar for sjøveien (Norsat-4) Ny satellitt for havovervåkning bygges på rekordtid | Kystverket - tar ansvar for sjøveien (AISSat-4).

  Nye værbegrensninger for å minske risikoen for cruise: For særlig utsatte farvann innfører Kystverket lokale ferdselsforbud for passasjerfartøy over 150 meter. Tiltaket skal bidra til å styrke sikkerheten for store passasjerskip i områder der værforhold kan gjøre rednings- og beredskapsarbeid krevende. Reglene trer i kraft 1. januar 2026 og gjelder for utpekte områder når Meteorologisk institutt varsler sterk kuling, altså middelvind på 17,2 m/s (Beaufort 8) eller mer. Forbudet gjelder seks utsatte kyststrekninger.

  Vindsensorer: Vi har etablert flere vindsensorer på utsatte steder langs kysten. Først og fremst på kritiske punkt for passasjertrafikk, noe som gir de sjøfarende viktig informasjon og øker sikkerheten for passasjerer.  

  Cruisekonferansen: Nok en gang var Den norske Cruisekonferansen fullbooket. Drøye 120 sentrale maritime aktører innen cruisenæringen var i januar 2025 samlet til Den norske Cruisekonferansen i Ålesund. Sikkerhet, beredskap og bærekraft er et felles ansvar, og en slik arena for dialog og kunnskapsdeling mellom næringen og norske myndigheter er essensielt for å bevare og utvikle både sjøsikkerhet og verdiskaping for kyst-Norge. Konferansen arrangeres igjen i 2026.

  Forsterker arbeidet med skyggeflåten: Siden 11. august blir alle utenlandskregistrerte oljetankskip i norsk økonomisk sone kalt opp av Kystverket og bedt om å frivillig oppgi informasjon om sin forsikring. Dette er en del av Norges arbeid for å ha god oversikt over risiko for miljøet og sikkerheten til havs. I den forbindelse arrangerte vi også i en tverretatlig og internasjonal øvelse rundt temaet i Oslo 11 november. 

  Overvåker GPS-signal i norske sjøområder: Kystverket har etablert overvåking av GPS i norske sjøområder i samarbeid med NKOM med sikte på å varsle skip gjennom Navigasjonsvarslingstjenesten hvis det skulle oppstå alvorlige forstyrrelser på GPS. Navigasjonsvarslingstjenesten er også styrket gjennom at det er etablert rutine for å varsle skip om kommende alvorlige solstormer som kan forstyrre GPS-systemet i norske sjøområder. Disse varslingene baserer seg på varsler fra National Oceanic and Atmospheric Administration sitt Space Weather Prediction Center og fra Storbritannias Metoffice sitt Space Weather Operations Centre.

  Sjøtrafikksentraltjenester: Gjennom hele 2025 har Kystverket utført tjenester i seks områder fra fem sjøtrafikksentraler. Dette er områder langs kysten der skipstrafikk representerer en særlig høy risiko. I områdene organiserer sentralene trafikken og griper inn i situasjoner når dette er nødvendig for å avverge ulykker.

  I 2025 har våre fem sjøtrafikksentraler håndtert om lag 430 000 seilaser. Av disse ble det gjort inngrep i 1 prosent (rundt 4 200) for å avklare trafikksituasjonen, herunder korrigering av fart/kurs for å avverge ulykker og uønskede situasjoner. Antall håndtering av seilaser og inngrep i situasjoner er på samme nivå som i 2024.

  Sjøtrafikksentralene har nå integrert kunstig intelligens som støtte i overvåkingen av skipstrafikken. Dette bidrar til en mer effektiv overvåking og vil på sikt føre til at sentralene kan overvåke flere områder. I 2025 er det etablert sensorer og en tjeneste der skipstrafikken på strekningen Ålesund - Kristiansund blir overvåket fra Kvitsøy VTS og skip som har en unormal seilas blir kontaktet.

  Vedlikehold på kystens katedraler: Kystverket har gjennomført over 30 store vedlikeholdsprosjekter på fyrstasjoner langs hele kysten i 2025 – fra Oksøy i sør til Helnes og Fruholmen i nord. Arbeidet spenner fra restaurering av historiske fyr til sikring av kaier og tekniske oppgraderinger, med ekstra fokus på robuste løsninger som tåler ekstremvær og et endret klima. Dette er et fellesløft mellom Kystverkets egne fagfolk, entreprenører og lokale aktører for å bevare kulturarven og sikre trygg ferdsel til sjøs. 

  Utvikler bedre sjømerker: Kystverket har utviklet en ny generasjon sjømerker med sterkere lys, smartere design og enklere vedlikehold, som skal gjøre sjøveien enda sikrere og mer driftssikker. Etter år med testing og samarbeid på tvers av fagmiljøer – inkludert mannskapene som kjenner kysten best – settes ni prototyper ut fra Kragerø til Sørvær for å prøve dem i vinterens tøffeste forhold. 

  Båtfart: I sommer erfarte vi at det fortsatt er et behov for å øke fritidsbåtførernes bevissthet om fart på sjøen. 

  Flere farled- og havneprosjekter: Andre farvannstiltak og fiskerihavnprosjekter Kystverket arbeidet med i 2025 finner du i Kystverkets gjennomføringsplan, med lenker til mer informasjon om hvert prosjekt. 

  Høy losaktivitet langs hele kysten:

  • Nærmere 40 000 losoppdrag er gjennomført langs hele kysten.
  • Rekordår for cruiseanløp: For å få cruisekabalen til å gå opp sommerhalvåret må losene selge deler av sommerferien sin.
  • Mange avanserte spesialoppdrag med svært store fartøy/hangarskip eller andre krevende forhold.

  Flere større analyser: I løpet av året har vi gjennomført flere omfattende analyser. Vi har blant annet oppdatert den samfunnsøkonomiske analysen av Stad skipstunnel og vurdert effektene av satellittbasert havovervåking. Begge prosjektene er komplekse og krever nye metoder og god prosjektstyring.

  Stad skipstunnel: I juni mottok Kystverket de første tilbudene fra tre tilbydere, norske AF, franske Eiffage og Skanska - i samarbeid med Vassbakk og Stol. Tilbudene ligger betydelig høyere enn den vedtatte kostnadsrammen for prosjektet. I oktober vedtok Stortinget at Kystverket skal jobbe videre med anbudskonkurransen for Stad skipstunnel med sikte på at det kan legges frem en sak for Stortinget om prosjektet i revidert nasjonalbudsjett 2026.

• Håndtere akutt forurensing

  Beredskapsvaktlaget: Beredskapsvaktlaget for miljøberedskap er operativt 365 dager i året, 24 timer i døgnet. I 2025 fikk Kystverket inn 1011 varler om hendelser av akutt forurensning, eller mulighet for akutt forurensning. Dette er hendelser på land og i sjø, utslipp fra landbruket, grunnstøtinger eller funn av utslipp uten en kjent kilde. Når Kystverket varsles, vil beredskapsvaktlaget overvåke situasjonen. Vi kan stille krav til ansvarlig forurenser, gi råd eller aksjonere – avhengig av hendelsens karakter. Noen saker som skilte seg ut i 2025 var NCL Salten, utslippet fra Njord A og grunnstøtingen av M/S Sørøysund.

  Øvelser: For å sørge for god beredskap mot akutt forurensning er det viktig at det øves. Det gjelder både Kystverkets ansatte, IUA, brannvesen, FKB-fartøy (Fartøy Kystnær Beredskap), mannskap på oljevernfartøy og alle andre som jobber med beredskap mot akutt forurensning. Øvelser gir verdifull læring i samarbeid og beredskap – og styrker evnen til rask og effektiv innsats dersom et reelt utslipp skulle inntreffe. Kystverket arrangerer og deltar på en rekke øvelser hvert år, og det har vi også gjort i 2025 – for eksempel Øvelse Bergen og Øvelse Svalbard.

  Skipsvrak: Langs norskekysten ligger det flere skipsvrak. Kystverket har ansvaret for akutt forurensning fra disse. I løpet av 2025 er det særlig to vrak som har fått mye oppmerksomhet; U-864 og Blücher.  

  Nytt verktøy for håndtering av hendelser og kriser: Kystverket har fått en ny beredskapsressurs med BarentsWatch som nytt hendelseshåndterings- og krisestøtteverktøy. Testet i desember 2024, men tilpasset vårt arbeid med beredskap mot akutt forurensning utover i 2025. Særlig nyttig er systemet ved hendelser hvor flere instanser er involvert, eksempelvis Hovedredningssentralen og sjøtrafikksentral, og hvor informasjon deles i felles logg. 

• Sikre rett kompetanse og effektiv bruk av teknologi

  Forskning, utvikling og innovasjon (FoUI): Kystverket bruker forskning, utvikling og innovasjon for å styrke sjøsikkerhet, beredskap og en effektiv sjøtransport. I 2025 har vi 65 aktive prosjekter som spenner fra nullutslipp og miljøberedskap til digitalisering og risikoanalyse. Blant årets resultater er ny kunnskap om lavsvoveloljer (IMAROS2), storskala sensortesting gjennom «Olje på vann», og videreutviklede analyseverktøy som AISyRisk, EnviRisk og RespRisk. Dataplattformen gir bedre havneinnsikt og overvåkingskapasitet, og gjennom deltakelse i Maritimt KI-senter (NorAI) bidrar vi til å styrke Norges posisjon innen maritim kunstig intelligens. FoUI-arbeidet gir bedre beslutningsgrunnlag, raskere innovasjon og mer treffsikker forvaltning.

  Datadeling og nye støtteverktøy: I 2025 har vi videreutviklet felles dataplattform, delingstjenestene og standarder for API-er som gjør data enklere tilgjengelig for både interne og eksterne aktører. Dette gir bedre beslutningsstøtte, mer åpen datadeling og mer målrettet bruk av ressurser. Tjenester og datasett er nå samlet i det «nye» Kystdatahuset. Her finner en rekke brukere i samfunnet historiske data om seilas, anløp og annen informasjon fra flere av Kystverkets sensorer og systemer. Brukerne har tilgang på data i ferdig oppsatte «dashbord» presentert i kart og grafikk, samt API-tilgang og nedlastbare datasett. Vi har også gjennomført vårt første brukermøte om Kystdatahuset.no.

  Automatisering og digitale søknadsprosesser: Kystverket har tatt i bruk nye digitale verktøy som moderniserer drift, planlegging og saksbehandling. Dette omfatter bedre bruk av skipstrafikkdata, PFSA for havnegodkjenning og tilsyn, samt nye kart- og visualiseringsløsninger. Tiltakene reduserer manuelle oppgaver, sparer tid og kostnader og gir enklere prosesser for brukerne. En ny selvbetjeningsportal er også etablert i 2025.

  Bruk av kunstig intelligens (KI): Kystverket har i 2025 tatt i bruk kunstig intelligens i flere pilotprosjekter, blant annet for risikoovervåking basert på AIS- og miljødata, støtte til hendelseshåndtering samt automatisert arkivering og dokumentanalyse. Dette gir økt sjøsikkerhet, raskere respons i beredskap og bedre intern effektivitet. Det er også lansert en egen KI-agent i søkefunksjonen til Kystdatahuset.

  Utvikling av lostjenestens VR-simulator: Lostjenestens nye VR-baserte treningsopplegg er utviklet av losene selv og gir realistiske scenarioer for trening, samhandling og risikoforståelse. Simulatoren er et viktig verktøy for opplæring og videre fagutvikling i lostjenesten.  

  Styrket samhandling: BarentsWatch sitt samhandlingsverktøy ble i 2025 tatt i bruk av alle 12 politidistrikter og Hovedredningssentralen. Løsningen gir en delt logg og bedre situasjonsforståelse under aksjoner og øvelser, og styrker samhandlingen mellom offentlige, private og frivillige aktører.

  Bedre vær- og strømtjenester: Tjenesten for bølgevarsling er oppgradert med mer presise modeller for Oslofjorden og skjermede farvann, og flere nye strømvarsler er lagt til, sist i Tromsø-området. Dette gir tryggere seilas og bedre planlegging for både fritidsbåtbrukere og seilere. 

  Utvidet kunnskapsgrunnlag for havbruk og miljø: AkvaInfo er oppdatert med mer statistikk på kommunenivå, og Fiskehelse følger nå nye rapporteringsrutiner fra næringen. I tillegg er NordicSpatial etablert som et felles kartverktøy som gir bedre internasjonal oversikt og samarbeid om miljø- og ressursforvaltning.

  Stor etterspørsel etter maritime overvåkings- og rapporteringssystemer: Det har vært minimalt med nedetid i Kystverkets systemer som AIS (Automatic Identification System), SafeSeaNet og LRIT (Long Range Identification and Tracking). Tjenestene gir navigasjonsstøtte, letter fartøys krav til skipsrapportering, og gir sanntid identifikasjon og sporing av spesielle typer fartøy. Vår maritime trafikkovervåkning gir et tilfredsstillende situasjonsbilde, gitt begrensninger i AIS. Enda sikrere overvåkning får vi ved å bygge ut stadig mer sensorkapasitet (radardeteksjonssensorer og elektrooptikk) Vi jobber for stadig bedre havovervåkning gjennom samarbeid med Direktoratet for romvirksomhet (Tidligere Norsk Romsenter), Forsvaret og FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt). 

• Bidra til å bevare kystkulturen

  Fyrforvaltere: I oktober hadde Kystverket invitert til leietakersamling i Kristiansand. Rundt 60 av de utleide fyrene var representert. Møtet samlet fyrforvaltere (leietakere), Kystverket og samarbeidspartnere til tre dager med faglig påfyll og erfaringsdeling. Programmet spente fra historiske perspektiver og rehabilitering av vernede bygg til presentasjoner av årets prosjekter og tiltak for formidling og tilgjengelighet. I tillegg ble aktivitetene til Norsk Fyrforening og Den norske Turistforening løftet frem.

  Digitale fyrbesøk: Vi får stadig flere fyr i Digitale fyr-løsningen på nettsidene våre. I nettsaken fra januar var det 19, nå er antallet kommet opp i 23. 

  Evaluering av Kystverkmusea: Kystverket har fått i oppdrag å evaluere Kystverkmusea for å sikre at de er organisert på en måte som møter dagens krav og forventninger. Dette handler om å ta vare på kulturarven langs kysten, formidle historien og gjøre den tilgjengelig for alle – samtidig som ressursene brukes best mulig. Evalueringen, utført av OsloMet/NIBR, skal gi grunnlag for en anbefaling til departementet om fremtidig organisering.