Konferansen åpner med registrering av fysiske deltakere kl. 08:00 onsdag 7. september, og sendingen starter kl. 08:30.
Følg konferansen digitalt her!
Det vil publiseres sammendrag, informasjon om foredragsholderne og tidspunkter for de ulike foredragene i løpet av sommeren. Programsiden oppdateres fortløpende. Vær oppmerksom på at det kan bli mindre justeringer på programmet frem mot konferansen.
I denne presentasjonen vil du få høre mer om Statlig samarbeidsforum for FoU oljevern og hva forumet har jobbet med det siste året. Forumet har i 2022 jobbet aktivt med å involvere private aktører i samarbeidet, for å sikre en tett og god dialog om felles utfordringer og mål.
Statlig samarbeidsforum for FoU oljevern ble opprettet tidlig i 2020. Her jobber Kystverket, Miljødirektoratet og relevante fagmiljø og aktører sammen for å gjøre norsk oljevernberedskap mer miljøvennlig og effektiv.
Samarbeidsforumet skal sikre en felles forståelse for kunnskaps- og utviklingsbehov innen oljevernet, for slik å bidra til at forskningsprosjekter er koordinert og relevante for den operative beredskapen. Forumet skal tilrettelegge for forsknings- og utviklingsarbeid ved å:
På vegne av regjeringen investerer Forskningsrådet 11,4 milliarder kroner i året i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Oppgaven til Forskningsrådet er å sikre at de beste forsknings- og innovasjonsprosjektene får finansiering. Forskningsrådet er den sentrale rådgiveren for myndighetene i forskningspolitiske spørsmål og jobber på oppdrag fra 15 departement.
OG21-strategien er en helhetlig nasjonal teknologistrategi i petroleumssektoren som skal være retningsgivende for næringens og myndighetenes samlede teknologi- og forskningsinnsats. OG21s hovedanliggende er oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter knyttet til norsk petroleumssektor, inklusive CO2-transport og -lagring.
Denne strategien legger føringer for hvor Forskningsrådets målrettede petroleumsprogrammer (Petromaks2, DEMO2000, Petrosenter) fokuserer sin innsats. I foredraget vil sammenhengen mellom myndigheter, OG21 og Forskningsrådet beskrives. I tillegg vil prioriteringer de målrettede petroleumsprogrammene har for sine bevilgninger legges frem, samt hvilke muligheter som finnes for støtte til forskning og teknologiutvikling innenfor oljevernberedskap.
IUA Bergen har lang erfaring med oljevernaksjoner. Blant annet Rocknesulykken og Serverulykken.
Etter Helge Ingstad ulykken i 2018 gjennomførte en et evalueringsarbeid som medførte tre satsingsområder for IUAet
Noen utfordringer vi har erfart fra store og små aksjoner og øvelser:
I dette innlegget vil bakgrunnen for arbeidet med nye test- og treningsfasiliteter, samt tidligere rapporter og alternative løsninger for testfasiliteter presenteres.
De nye test- og treningsfasilitetene er ment å inneholde:
De siste bestillingene fra Nærings- og fiskeridepartementet med oppdatert status for Kystverkets forslag til nedskalerte løsninger, trinnvis utbygging og kostnadsestimater presenteres.
I dette innlegget får dere mer kjennskap til hvilke kapasiteter innenfor deteksjon og kartlegging NOFO har tilgang til. Vi sier at fjernmåling er summen av deteksjon og kartlegging. Fjernmåling er en nødvendighet og en forutsetning for å få til effektive oljevernaksjoner. For å gjennomføre dette, må fjernmåling være på plass både dag og natt. NOFO har et sett med verktøy og sensorer i verktøykassen som kan benyttes for å holde kontroll over oljens spredning, tykkelsesfordeling og bevegelser. Alle fjernmålingssensorer og metoder har sine styrker og svakheter. Ingen enkelt sensor dekker alle behov under alle sikt, lys og værforhold. Det er utfordrende å sette sammen informasjon til et system som oppfyller myndighetenes krav. Løsningen er å benytte så mange sensorer, bærere av sensorer og metoder som til sammen gir et godt kontinuerlig bilde av oljens spredning, tykkelsesfordeling og bevegelser.
Presentasjonen tegner et bilde av hvordan fremtidens satellittbaserte oljeovervåking vil se ut. Hvordan vil informasjonen fra satellittbasert oljeovervåkning bli oftere, raskere, mer, og bedre er noe vi drøfter i denne presentasjonen. Temaer som nye satellitter, bakkenettverk, oljedrift, SAR vind og tykkelse vil bli presentert.
Presentasjonen vil starte med en kort introduksjon av hvordan bransjen jobber sammen om lekkasjedeteksjon: Beste praksis for metodikk, erfaringsutveksling, teknologi etc.
En strategi for lekkasjedeteksjon må dekke hele undervanns produksjons- og transportsystemet. Man må vurdere hvilke metoder som sammen er best egnet i forhold til virkeprinsipper og risikoreduksjon. En løsning som vurderes som best egnet for ett felt behøver ikke å være det samme for et annet. Operatørene jobber derfor med utvikling av flere teknologier og metoder for å møte denne variasjonen og kontinuerlig styrke lekkasjedeteksjonsbarrieren.
Nye teknologier som vil presenteres inkluderer bl.a. aktiv akustikk, fiberoptikk, undervannsdroner og flerfase massebalansesystemer. Videre har Equinor utviklet en kartbasert løsning for sanntidsvisualisering av integriteten og ytelsen til undervanns lekkasjedeteksjonsbarrierer, egnet for å følge opp og dokumentere etterlevelse av krav.
Alle teknologiene har til felles at digitalisering gir økte muligheter i form av automatisering, prosessering av store datamengder, visualisering og/eller sammenstilling av data.
Samtidig har teknologiene et varierende modenhetsnivå, og en god kvalifiseringsprosess er viktig for å sikre nødvendig modning fram mot en implementering offshore.
De nye teknologiene som presenteres her vil bidra til en utvidet og solid verktøykasse for lekkasjedeteksjon under havoverflaten. En verktøykasse som, i kombinasjon med overflateteknologier, skal muliggjøre tilstrekkelig ytelse for både sensitivitet, nøyaktighet, robusthet og områdedekning for lekkasjedeteksjonsbarrieren som helhet.
We have developed a remotely operated surface vehicle (ROSV) to that provides a powerful remote detection capability in addition to deploying herders and gelled gasoline for in situ burning. The final system will be deployable from ship or helicopter, operate autonomously in transit to spill locations with control transferred to a remote operator once slicks are located. The ROSV can travel at speeds up to 100 kph (depending on sea states), have at least an 800 km range, and up to 30 hours of operation before refueling.
The ROSV provides a capable and flexible platform for remote sensing of oil slicks – identifying, characterizing, and tracking. Remote sensing systems will include a tethered unmanned aerial vehicle equipped with visible and infrared cameras, a collision avoidance system, surface / underwater cameras, GPS, and long-range communications. We will add systems for real-time slick thickness characterization and VOC monitoring. These system will not only allow slicks to be found and characterized but also to track them overnight and other low-visibility conditions. Additional instruments / systems can be added as long as they can fit within the constraints of the ROSV – power limits, weight/size, ruggedness. It has at least a 100 kg payload capacity for instruments beyond those currently installed on or planned.
In situ burning will be performed using an onboard herder supply and delivery system. Once slicks are thickened with herders, an onboard system of delivering ignited gelled gasoline will ignite herded slicks. This will allow the ROSV to treat hundreds of barrels of oil before resupply. Conventional burning with booms has inherent limitations related to oil collection (encounter rate and environmental conditions) significantly limiting its effectiveness. This new system will be deployed faster and access separate patches of oil quicker to thicken and burn greater oil volumes in more varied environmental conditions while keeping personnel safely off the water.
We believe the ROSV will become a key oil spill response tool that enables responders to have an advanced scout to find and characterize oil slicks and then remain with them overnight. This capability will allow responders to rapidly develop tactical response plans while slower moving equipment arrives on scene. In addition, the ROSV can perform active response with ISB if conditions allows. All these capabilities can occur while response teams are safely away from the oil spill.
Les mer om de forskjellige workshopene her.
IMAROS-prosjektet har hatt som mål å utvide kunnskapen om nye lavsvovel drivstoffoljer (ULSFO og VLSFO) for å bedre beredskapen mot akutt utslipp av den nye generasjonen drivstoffoljer. Kystverket har ledet prosjektet som har hatt deltakere fra Sverige, Danmark, Belgia, Frankrike og Malta, og som er finansiert av EU.
Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker, der arbeidspakke 1 har vært prosjektledelse. Arbeidspakke 2 «Compilation of knowledge» har bestått av informasjonsinnhenting, samt utvalg og og innsamling av testoljer. I arbeidspakke 3 har oljeprøver blitt analysert med tanke på egenskaper som er av betydning ved et akuttutslipp. Foruten kjemiske og fysikalske egenskaper har en undersøkt forvitring og giftighet for vannlevende organismer. Modellering har også vært en del av arbeidet. Arbeidspakke 4 har tatt for seg responsstiltak; mekanisk opptak, dispergerbarhet, antenning og strandrensing. Mekanisk opptak har blitt testet i Kystverkets testanlegg i nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr og hos Cedre i Frankrike.
Resultatene fra prosjektet viser at det er en stor variasjonsbredde i drivstoffene som forhandles som ULSFO og VLSFO. Dette betyr at beredskapen må være forberedt på å håndtere svært ulike typer utslipp. I foredraget vil hovedpunkter fra prosjektets resultater presenteres og implikasjoner for beredskapen, samt videre kunnskaps- og utviklingsbehov vil bli diskutert.
En introduksjon til IMAROS prosjektet finner du også her.
Olje på vann (OPV) 2022 ble gjennomført i perioden 6.-16. juni 2022 på Friggfeltet. Fartøyene NS Orla og KV Bergen, samt overvåkningsflyet LN-KYV ble mobilisert og deltok på feltet.
Voksrike oljer med høyt stivnepunkt er relevante tema for både NOFO og Kystverket gjennom råoljer fra nye felt på norsk sokkel og bunkersoljer med lavt svovelinnhold som nå benyttes i skipsfarten.
Flere av forsøkene hadde derfor som målsetning å verifisere tilflyt av emulsjon av voksrike oljer med høyt stivnepunkt til ulike oljeopptakere i et Current Buster 4 system (CB4).
NOFO gjennomførte forsøk med opptak av emulsjon av PIL-råolje ved bruk av MS 50 skimmer. Kystverket gjennomførte tilsvarende forsøk med opptak av «Very Low Sulphur Fuel Oils» (VLSFO) ved bruk av LWS 500 skimmer og Foxtail 4-9 skimmer. Forsøkene som ble gjennomført gav svært nyttige informasjon og kunnskap. Observasjoner som ble gjort under forsøket gir samtidig grunnlag for å se på mulighetene for optimalisering av oljevernutstyret mtp økt kapasitet.
Foredraget omhandler egenskapene til drivstoff med lavt svovelinnhold. Denne typen drivstoff ble innført i 2020 og 2015 for å redusere skipsfartens bidrag til skadevirkninger på helse og miljø. Foredraget sammenligner egenskapene til drivstoff med høyt og lavt svovelinnhold. Egenskapene til lavsvoveldrivstoff blir vurdert både fra skipets ståsted og fra et oljevernperspektiv.
Kystverket har i 2021 og 2022 arbeidet intenst med en ny beredskapsanalyse. Den forrige ble gjort i 2011 for fastlandet og i 2014 for Svalbard og Jan Mayen. Det har lenge vært stilt et karv til at Kystverket skal ha en miljøvernberedskap som er tilpasset den til enhver tid gjeldende miljørisiko. Videre at vi skal kunne følge denne utviklingen, oppdage og sette i verk eventuelle tiltak når dette bildet endres.
Vi har nå bedre tilgang på gode data, muligheter til å databehandle svært store mengder informasjon og kartfeste disse. Dette gjør at vi nå kan beregne sannsynligheter for ulykker med skip fordelt på typer, utslippsmengder og lokasjoner. Dette kombinert med områdenes miljøsårbarhet gir at en kan beregne miljørisikoen langs hele kysten og i åpent farvann. Når skipstrafikken endres eller miljøets sårbarhet endres vil systemet da fange opp endringer i den gjeldende miljørisiko. Klimaendringer og andre faktorer gjør at det nå er miljøsårbarheten som endres raskest. Endringer i oljetyper, fremdriftssystemer (eks batteridreven fartøy) og økt hyppighet av naturkatastrofer gir også miljøberedskapen nye utfordringer.
Ut fra langt bedre data om skipstyper og hvor sannsynligheten er størst for ulykker har en nå kunnet gi mer nøyaktige estimater for hva slags skip og hvor store utslipp disse kan påføre miljøet. De 13 beredskapsregionene har på bakgrunn av dette blitt delt inn i områder hvor det er sannsynlig med opptil 200, 600 og 1200 tonn utslipp av bunkersolje (worst case, 30 års hendelse). På bakgrunn av dette har en vurdert ulike tiltakspakker og responstider i hver region. I regioner med særlig høy risiko har en lagt inn strengere krav. De dimensjonerende scenarioene er kjørt i mange modellforsøk med ulike tiltakspakker og responstider. På bakgrunn av dette er ulike tiltakspakker anbefalt for hver enkelt region.
For å sjekke beredskapen i hver region i forhold til den anbefalte er det utviklet et eget dataverktøy i samarbeid med DNV- Respons Risk. All sjøbasert beredskap er knyttet til bestemte fartøy. Dette er eksempelvis Kystvaktfartøy med oljevernutstyr, Kystverkets egne oljevernfartøy, NOFO sine skipsressurser, og private aktører (Kystnær beredskap) som har kontrakt med Kystverket eller NOFO. RespRisk henter data om hvor alle disse ressursene befinner seg (og vanligvis befinner seg til ulike årstider). Ut fra beredskapskrav som er anbefalt for hver region kan en så beregne antall timer før de er operative i ønsket region (og detaljert i denne). Gapet vises da i form av kart med farger eller i tabell med navn på fartøy og ønsket og reel ankomsttid.
Gapanalysen viser at særlig Oslofjorden og Øst Finnmark mangler sjøgående ressurser som når frem i rett. Men ulike gap er påvist i alle regioner. Kystverket har så fremmet en rekke forslag som kan bidra til å redusere disse gapene. Disse vil spilles inn i forhold til statsbudsjettet. Ut over tiltak knyttet til sjøgående miljøberedskap peker analysen på nye utfordringer vi står overfor i forhold til klimaendringer, det grønne skiftet og nye roller. Alle scenariene viser også at mye olje vil ende opp på strendene våre. Styrkingen av IUA’ene er derfor også et særs viktig tiltak.
