Status 2026: IMAROS 2 – for ny kunnskap og bedre beredskap mot lavsvoveloljer

Denne artikkelen er hentet fra Status 2026, Kystverkets årlige artikkelsamling om utvalgte tema som er sentrale for sjøtransportens rolle og utvikling.

Av Silje Berger, prosjektleder, Kystverket

KI-støttet oppsummering

• Enkelte lavsvoveloljer kan stivne, klumpe seg og bli svært vanskelige å samle opp ved utslipp. Det stiller nye krav til kunnskap, utstyr og operative metoder i oljevernberedskapen.

• IMAROS 2 har kombinert forskning, laboratorieanalyser, realistiske tester og operativ erfaring for å forstå hvordan lavsvoveloljer oppfører seg, og hvordan utslipp kan håndteres til sjøs og på land.

• Det åpne og strukturerte samarbeidet med utstyrsleverandørene har vært prosjektets viktigste suksessfaktor. Elleve selskaper meldte inn ideer, fem konsepter ble testet i Horten, og to spesialiserte konsepter ble testet under isforhold i Finland.

• Leverandørene fikk forbedre utstyret mellom to testrunder. Det ga betydelig bedre resultater og bidro til utvikling av skimmerteknologi som kan håndtere et bredere spekter av lavsvoveloljer. Flere løsninger er nå på vei ut i markedet.

• Analyser av 19 oljeprøver har styrket kunnskapen om oljenes kjemiske og fysiske egenskaper. Forsøk med strandrensing viser samtidig at valg av metode må tilpasses blant annet temperatur, underlag og oljetype.

• IMAROS 2 har gitt norske og europeiske beredskapsaktører bedre teknologi, mer kunnskap og et sikrere beslutningsgrunnlag. For Kystverket blir neste steg å ta resultatene inn i opplæring og trening og tilpasse oljevernutstyret bedre til utslipp av lavsvovelolje.

Overgang til skipsdrivstoff med lavt svovelinnhold har gitt klare gevinster for luftkvaliteten, men det har samtidig vist seg at noen av lavsvovel­oljene (LSFO) skaper betydelige utfordringer for oljevernberedskapen.

Lavsvoveloljene oppfører seg annerledes enn tradisjonell tungolje om de slippes ut i sjøen – de kan stivne, klumpe seg og bli vanskelige å samle opp med eksisterende utstyr. Effektiv håndtering av denne typen utslipp krever både ny kunnskap og ny teknologi. 

Kystverket har gjennom IMAROS 2 søkt svar på disse utfordringene, sammen med en rekke europeiske samarbeidspartnere som står ovenfor de samme problemstillingene. Prosjektet har ikke bare videreutviklet forskningsgrunnlaget fra IMAROS – det har også vært et tett samarbeid med utstyrsleverandører for å finne gode tekniske løsninger. I Status 2026 løfter vi særlig fram prosessen med leverandørene, som har vært helt avgjørende for resultatene.

Fra utfordringsbeskrivelse til teknisk utvikling

IMAROS-prosjektet (2020–2022) konkluderte med at mekanisk opptak av lavsvoveloljer var svært krevende. Når det likevel var den foretrukne bekjempningsmetoden på sjø, ble det klart at industrien måtte involveres systematisk for å løse utfordringene. I IMAROS 2 ble utstyrsleverandørene invitert til å være med i prosjektet. Hensikten har vært å få fram utstyr som effektivt kan håndtere lavsvoveloljene. 

Leverandørinvolvering 

Prosjektet inviterte bransjen til å forstå problemet sammen med oss. På produsentkonferansen i Malmö presenterte Kustbevakningen, Kystverket og de andre partnerne konkrete funn om LSFOenes oppførsel basert på tidligere tester gjennomført av Kystverket, og funn fra IMAROS prosjektet. Dette inkluderte dokumenterte svakheter i eksisterende utstyr og innspill til krav som ­teknologien må møte. 

Også leverandørene fikk ordet for å dele sitt perspektiv på utvikling. I etterkant av konferansen gikk prosjektet ut med en åpen invitasjon til deltakelse i prosjektet. Responsen var betydelig: 11 selskaper meldte seg på med konsepter og utviklingsideer.

For å sikre lik konkurranse og maksimal åpenhet benyttet prosjektet grunnleggende prinsipper fra offentlig anskaffelsespraksis. Selv om det ikke lå innenfor prosjektets rammer å anskaffe utstyr var det viktig å ha en strukturert og transparent prosess med leverandørene. Leverandørene som ble valgt ut til å delta i testingen har investert både tid, teknologisk kompetanse og egne økonomiske midler. Dette har i tillegg til den tekniske utviklingen gitt prosjektpartnerne unik innsikt i industriens muligheter.

Realistisk testing i flere runder

Fem konsepter ble valgt ut for testing. To test­­­perioder ble gjennomført i Nasjonalt testsenter for oljevernutstyr i Horten, der leverandørene fikk:

• tilgang til representative LSFO-prøver
• mulighet til å prøve ut egen teknologi i praksis
• detaljerte tilbakemeldinger
• tid til å forbedre utstyr før neste testrunde

Leverandørene rapporterte at dette testopplegget var mer verdifullt enn tradisjonell produktutvikling, fordi de fikk:

• umiddelbar innsikt i faktiske operasjonelle utfordringer
• mulighet til å justere design mellom testrunder
• tett dialog med både operatører og forskere

Forbedringene mellom første og andre testrunde var betydelige. Læring fra første testperiode ble omsatt i konkrete forbedringer av design og resulterte i betydelig bedre resultater i den andre testperioden. 

I tillegg ble to spesialiserte konsepter testet i isforhold i Kotka, Finland. Dette ga ytterligere kunnskap om opptak av LSFO i isfylte farvann. 

Resultater og teknologiutvikling

IMAROS 2 har fremskyndet innovasjon i oljevernutstyrs­industrien. Prosjektet har resultert i utvikling av skimmerteknologier som kan håndtere et spekter av LSFOer. Flere av disse løsningene er allerede på vei ut i markedet, og blant andre er EMSA i gang med å fase inn noen av disse ­løsningene. Interessen for prosjektresultatene strekker seg også langt utover Europa – med forespørsler fra blant annet USA, Canada og Japan.

En av de viktigste erfaringene fra IMAROS 2 har vært knyttet til den aktive involveringen av utstyrsleverandørene. Under testene oppdaget flere leverandører utfordringer de tidligere ikke hadde vært fullt ut klar over, noe som gjorde det mulig for dem å utvikle bedre tilpassede løsninger. Prosjektet har samtidig satt fart i kompetanse­utviklingen internt i industrien, og vi kan håpe på at denne nye innsikten vil bidra i produktutviklingen i årene som kommer. Prosjektets erfaringer fra den målrettede prosessen med industrien kan også overføres til andre utfordringer, og i en verden i stadig endring kan denne tilnærmingen være nyttig på flere områder.

Kunnskapsutvikling og formidling 

IMAROS 2 har ikke bare vært et teknologiprosjekt; det har i like stor grad vært et kunnskapsprosjekt. Innsamlingen av 19 oljeprøver og de omfattende laboratorieanalysene hos CEDRE og RBINS har gitt detaljkunnskap om lavsvoveloljenes kjemiske og fysiske egenskaper. Analyser av blant annet viskositet, stivnepunkt, nedbrytning og reologi (læren om flyte- og deformasjonsegenskapene hos materialer) har bidratt til å styrke forståelsen av hvordan disse oljene oppfører ved utslipp; også hvorfor tradisjonelt utstyr ikke alltid fungerer optimalt. 

Prosjektet har også arbeidet for å omsette denne kunnskapen til praktisk nytte for beredskaps­aktørene. Data fra analysene er lagt inn i etablerte fagdatabaser som ADIOS og COSIWEB, men det har også blitt lagt vekt på å ­kommunisere ­resultatene på en måte som kan nå ulike målgrupper. Detaljerte rapporter og fag­­­­presentasjoner samler et kunnskapsgrunnlag som har blitt komprimert til video­snutter og korte støtte­dokumenter til bruk både under aksjoner og i opplæring. 

Gjennom EUs formidlingskanaler, partnernes nettsider og en aktiv ekspertgruppe er resultatene delt med et nettverk langt utover prosjekt­konsortiet. At flere land har uttrykt interesse for å oversette og implementere funnene, viser at behovet for denne kunnskapen er stort. Samtidig har dialogen med leverandører bidratt til at ny kunnskap om oljenes oppførsel kan følges opp videre i industriens utviklingsarbeid. 

Strandrensing: fortsatt behov for fleksibilitet og erfaringsbaserte metoder

IMAROS 2 har også gitt viktig ny kunnskap om hvordan lavsvoveloljer oppfører seg når de når land, og hvilke konsekvenser dette har for strandrensing etter oljepåslag. Prosjektets feltforsøk, mesoskala­testinger og praktiske demonstrasjoner viste at LSFO kan gi svært ­varierende forurensningsbilder avhengig av temperatur, underlag og oljetype. Selv om tradisjonelle rensemetoder i stor grad fortsatt er ­anvendbare, understreker prosjektets resultater at små temperatur­forskjeller kan ha betydelig ­innvirkning på både oljens oppførsel og ­effektiviteten av rensetiltak. Derfor er det avgjørende å gjennomføre småskalaforsøk på stedet før metodevalg, slik at innsatsen kan tilpasses situasjonen og justeres underveis.

Det ble også observert at enkelte lavsvoveloljer trenger inn i porøse bergarter på samme måte som dokumentert i det første IMAROSprosjektet. Selv om dette kan etterlate visuelle flekker over tid, viste forsøkene at dette ikke i nødvendigvis hindrer biologisk kolonisering. 

Samlet sett har IMAROS 2 bidratt til å styrke forståelsen for konsekvenser av strand­forurensning fra LSFO, og tydeliggjort behovet for fleksible, kunnskapsbaserte og operativt tilpassede rensestrategier. De praktiske rense­­testene gjennomført i Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr har også gitt oss konkret og håndfast erfaringskunnskap som vil være nyttig i våre opplæringsaktiviteter.

Hva betyr dette for miljøberedskapen i Norge og Europa?

Gjennom IMAROS 2 står europeiske beredskaps­aktører nå betydelig bedre rustet til å håndtere utslipp av lavsvoveloljer. Prosjektet har bidratt til teknologiske fremskritt som gjør det mulig å håndtere et langt større spekter av oljetyper enn tidligere. Samtidig har den operative kunnskapen blitt styrket gjennom prosjektets formidlingsarbeid. Resultatene er sammenfattet i enkle veilednings­dokumenter støttet av videoillustrasjoner. 

For Kystverket er det neste steget å ta den nye kunnskapen inn i trening og opplæring, og også oppdatere oljevernutstyret vårt, til å bli bedre tilpasset LSFO utslipp. Nå finnes de rette ­teknologiske løsningene på markedet og dette vil i tiden fremover styrke beredskapen mot utslipp av lavsvovelolje i Norge og Europa.

Selv om arbeidet med å redusere CO₂utslipp fra skipsfarten fortsetter, forventes lavsvoveloljer å forbli i bruk i et mellomlangsiktig perspektiv. Ytterligere ECAsoner, blant annet i Norskehavet, vil tre i kraft i løpet av de kommende årene, og flere områder kan følge etter. Parallelt utvikles ­alternative drivstoff som ammoniakk, hydrogen, metanol, LNG, biodrivstoff og kjernekraft, men flere av disse teknologiene har fortsatt sine begrensninger. 

Det er derfor nødvendig å opprettholde et systematisk fokus på utviklingen i drivstoff­markedet for å kunne vurdere hvordan det samlede risikobildet endrer seg. At risikobildet blir mer sammensatt er det imidlertid liten tvil om. 

Konklusjon

IMAROS 2 har løftet europeisk beredskap mot lavsvoveloljer. Den største suksessfaktoren har vært den strukturerte og åpne samarbeidsmodellen med leverandørene. Gjennom felles utfordringsforståelse, realistiske tester og tett dialog har industrien utviklet teknologi som gjør det mulig å samle opp utslipp også av mer krevende typer lavsvovelolje. Videre har IMAROS og IMAROS 2 prosjektene bidratt til å løfte kunnskapen, så vi har et tryggere beslutningsgrunnlag neste gang uhellet er ute. 

Se også: IMAROS 2