Status 2026: Fra idé til implementering – forskning, utvikling og innovasjon som drivkraft i Kystverket

Denne artikkelen er hentet fra Status 2026, Kystverkets årlige artikkelsamling om utvalgte tema som er sentrale for sjøtransportens rolle og utvikling.

Av FoUI-forum i Kystverket: Odd Sveinung Hareide, Guttorm Tomren, Bjørnar Kleppe, Silje Berger, Kurt Haukeberg og Magnus Ivar Aagaard Skeie

KI-støttet oppsummering

• Kystverket bruker forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) for å løse samfunnsoppdraget: tryggere ferdsel, mer effektiv ressursbruk og mindre miljøskade langs kysten – i møte med nye risikobilder, klimaomstilling og digitalisering.
• Arbeidet starter med et konkret behov eller kunnskapsgap i fagmiljøene. Initiativene prioriteres strategisk og nye løsninger utvikles og testes i samarbeid med forskningsmiljøer, næringsliv, offentlige etater og internasjonale partnere, med Kystverkets operative erfaring som en sentral del av arbeidet.
• Forskning blir først til innovasjon når kunnskapen omsettes til metoder, systemer eller tjenester som tas i bruk og gir dokumentert nytte i den operative virksomheten.
• IMAROS viser hvordan forskning på lavsvoveldrivstoff har gitt bedre beslutningsgrunnlag, veiledning og trening for oljevernberedskapen, og kan danne grunnlag for oppgradering av beredskapsutstyr.
• KI-basert anomalideteksjon i sjøtrafikksentralene gir operatørene et ekstra digitalt blikk som kan avdekke uvanlige seilingsmønstre tidligere, uten å erstatte menneskelig vurdering og ansvar.
• For å lykkes med overgangen fra prosjekt til drift må løsningen svare på et reelt behov, ha tydelige brukere og eiere og være godt forankret i fag, teknologi og ledelse. Slik skaper FoUI konkret samfunnsnytte og bidrar til en sikrere og renere norskekyst.

Forskning og innovasjon som en del av samfunnsoppdraget

Kystverkets samfunnsoppdrag er å legge til rette for sikker, effektiv og miljøvennlig ferdsel i farleder og norske havområder, samt å begrense miljøskader som følge av akutt forurensning. For å løse dette oppdraget i møte med økende krav til beredskap, klimaomstilling og digitalisering, er forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) et helt avgjørende virkemiddel.

FoUI-arbeidet i Kystverket er tett koblet til virksomhets­strategien og de strategiske målene for et trygt, effektivt og bærekraftig transportsystem. Gjennom systematisk bruk av ny kunnskap, teknologi og samarbeid med eksterne aktører, styrker vi både beslutningsgrunnlaget og kvaliteten på tjenestene vi leverer. Nasjonal transportplan beskriver «effektiv bruk av ny teknologi» som et mål, og i FoUI-arbeid i Kystverket anser vi dette målet som et middel som benyttes aktivt for å oppnå de øvrige transportpolitiske mål.        

Fra kunnskapsbehov til konkret prosjekt

Mange FoUI-initiativ i Kystverket starter med et identifisert kunnskapsbehov i fagmiljøene. Det kan handle om nye risikobilder i kyst- og havområdene, behov for bedre beslutningsstøtte eller mer effektiv samhandling på tvers av aktører.

Når et slikt behov er identifisert, vurderes det i lys av Kystverkets prioriterte FoUI-­­fokusområder. FoUI-forumet spiller her en viktig rolle som ­koordinerende arena, der prosjekter ses i ­sammenheng på tvers av virksomhetsområder og opp mot tilgjengelige virkemidler – enten det er nasjonale forskningsprogrammer, EU-­­­­­finansiering eller interne utviklingsløp. En oversikt over de pågående FoUI-prosjektene er tilgjengelig på Kystverkets FoUI-sider, som også gir oversikt over hvilke kunnskapsområder og kontaktpersoner som er gjeldende for Kystverket. 

Utvikling, testing og samarbeid

Et kjennetegn ved Kystverkets FoUI-arbeid er den tette koblingen mellom forskning og praktisk anvendelse. Utviklingsprosjekter bygger ofte på eksisterende forskning, kombinert med operativ erfaring fra Kystverkets egne fagmiljøer.

Samarbeid er en forutsetning for å lykkes. Kystverket jobber tett med akademia, næringsliv, andre statlige etater og internasjonale partnere for å teste ut nye løsninger i realistiske omgivelser. I innovasjonsteori er dette kjent som «Triple Helix», og Kystverket ønsker å bygge vår FoUI-innsats på denne modellen. I Norge har Triple Helix-­perspektivet blitt ­operasjonalisert gjennom en rekke innovasjonspolitiske virkemidler, blant annet SFI-ordningen og ­klyngeprogrammene, og analysert av blant andre Gulbrandsen (2011), Asheim & Isaksen (2002) og Reve & Sasson (2012). Modellen har hatt betydelig innflytelse på norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. I Kystverket søker vi å operasjonalisere det gjennom konkrete problemstillinger basert på identifiserte kunnskapsgap og behov for konkret FoUI-innsats for Kystverket.

Når innovasjon settes i drift

Det er først når en løsning tas i bruk og gir dokumentert nytte, at innovasjonen er realisert. For Kystverket betyr dette at nye metoder, systemer eller tjenester integreres i ordinær drift og bidrar til bedre sikkerhet, mer effektiv ressursbruk eller redusert miljøpåvirkning.

Overgangen fra prosjekt til drift er en kritisk fase. Her er det avgjørende med tydelig eierskap, god endringsledelse og tett dialog mellom fag, teknologi og ledelse. Erfaringene viser at FoUI-prosjekter som er forankret i reelle behov og har tydelige brukere, har størst sannsynlighet for å lykkes. Eksempel på dette er IMAROS prosjektet, nytt støtteverktøy for Kystverket lostjenesten og kunnskapsbygging på alternative drivstoff (FAME, REFUEL). To av disse prosjektene kan vise til svært vellykket anvendelse av FOUI kunnskap i praksis, og blir presentert i detalj nedenfor.

A. IMAROS – fra forskningsidé til styrket oljevernberedskap

IMAROS (Improving response capacities and understanding the environmental impacts of new generation low sulphur MARine fuel Oil Spills ) og IMAROS 2 er et konkret eksempel på hvordan et identifisert kunnskapsbehov i Kystverket har gått hele veien fra forskning til operativ nytte. For mer informasjon er det en egen artikkel om IMAROS 2 prosjektet i Status 2026.

Forskning – forstå nye risikobilder

Bakgrunnen for IMAROS var et tydelig faglig spørsmål: Hva skjer dersom nye drivstofftyper som lavsvovelprodukter slippes ut i sjøen? ­Tradisjonell oljevernberedskap er i stor grad utviklet for konvensjonelle råoljer, og Kystverket har i tillegg god erfaring med konvensjonelle bunkersoljer. Med økende bruk av nye drivstoff oppsto et kunnskapsgap – både når det gjelder hvordan disse nye drivstoffene oppfører seg i vann, hvordan de brytes ned, og hvilke miljø­­konsekvenser de kan få, og hvordan man kan bekjempe utslipp for å begrense miljøskader.

Gjennom IMAROS og IMAROS 2 deltok Kystverket sammen med forskningsinstitusjoner og ­internasjonale partnere i laboratorieforsøk, modellering og feltstudier. Prosjektet utviklet ny kunnskap om fysiske og kjemiske egenskaper, nedbrytning og spredningsmønstre for lavsvovel drivstoff i marine miljøer. Kystverkets testsenter i Horten ble benyttet for operative tester av blant annet opptak av denne type drivstoffprodukter. 

Utvikling – fra data til beslutningsstøtte

Forskningsresultatene ble ikke stående i rapporter. En sentral del av prosjektet var å omsette funnene til praktiske verktøy for beredskap og ­innsatsledelse.  Grunnlagsdata fra IMAROS og IMAROS 2 prosjektene tilflyter databaser som benyttes i eksiterende beslutningsstøtteverktøy. Slik utvides kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for eksempel for å kunne identifisere kilden til et utslipp eller modellere utviklingen av et oljeutslipp. Det styrker også vår fagkunnskap for å iverksette de rette tiltakene.

Innovasjon og implementering – styrket operativ kapasitet

IMAROS illustrerer også hvordan innovasjon i Kystverket ikke nødvendigvis alltid handler om nye digitale systemer, men om forbedret metodebruk og styrket beslutningsgrunnlag. Prosjektet har gitt oss bedre innsikt i risikoen et utslipp av lavsvovelolje langs norskekysten vil utgjøre og hvilke utfordringer vi kan forvente å møte når uhellet er ute.  

Resultatene er sammenfattet i korte veiledningsdokumenter som kan brukes både i forbindelse med hendelser, men også under kurs og trening. Dette støttes av videomateriale som forklarer både utfordring og mulige løsninger. Dermed har prosjektet bidratt til å redusere usikkerhet og øke beredskapens treffsikkerhet, selv i et komplekst risikobilde som er i endring. Videre implementering av resultater fra prosjektet vil bestå i å oppgradere beredskapsutstyr, og med dette styrke miljø­­beskyttelsen langs kysten.

IMAROS viser hvordan FoUI-arbeid i Kystverket fungerer i praksis:
Et identifisert kunnskapsgap → et forsknings­prosjekt i samarbeid med akademia og internasjonale aktører → utvikling av ­anvendbare modeller og anbefalinger → ­implementering i operativ beredskap.

Slik omsettes forskning til konkret samfunnsnytte – og Kystverket står bedre rustet til å møte et maritimt risikobilde i rask endring.

B. Anomalideteksjon i sjøtrafikksentralene – kunstig intelligens i operativ bruk

Et annet eksempel på hvordan forskning og utvikling omsettes til konkret operativ verdi, er arbeidet med anomalideteksjon i Kystverkets sjøtrafikksentraler (VTS). Med økende trafikk, mer komplekse seilingsmønstre og skjerpede krav til sikkerhet, har behovet for bedre digital beslutningsstøtte blitt tydelig.

Forskning – forstå normale og avvikende seilingsmønstre

Utgangspunktet var et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi ved hjelp av kunstig intelligens identifisere fartøyatferd som avviker fra det normale – før det utvikler seg til en farlig situasjon?

Gjennom FoUI-arbeid og samarbeid med forskningsmiljøer ble store mengder historiske AIS-data analysert for å etablere modeller for «normal» trafikk i ulike farvann. Maskinlærings­metoder ble brukt til å trene algoritmer på typiske ruter, hastigheter, avstand til land og samspill mellom fartøy. Slik ble det mulig å utvikle systemer som automatisk kan flagge uvanlige bevegelser, brå kursendringer eller seilingsmønstre som bryter med etablerte trafikkbilder.

Utvikling – fra modell til operativ støtte

Neste steg var å integrere denne innsikten i verktøy som kan støtte operatørene i sjøtrafikksentralene. I stedet for å erstatte menneskelig vurdering, fungerer systemene som et ekstra «digitalt blikk» som kontinuerlig overvåker trafikkbildet og varsler når noe avviker fra forventet mønster.

Dette gir blant annet:

• tidligere identifisering av potensielt risikofylt atferd
• bedre prioritering av oppmerksomhet i travle situasjoner
• økt situasjonsforståelse i områder med høy trafikk eller krevende navigasjonsforhold

Systemene kombinerer sanntids AIS-data med historiske mønstre og, der det er relevant, vær- og farvannsdata. Resultatet er mer presis og datadrevet støtte i vurderingene som gjøres ved sjøtrafikksentralene.

Implementering – styrket sjøsikkerhet gjennom menneske–maskin-samspill

Erfaringene så langt viser at KI-basert anomali­deteksjon kan bidra til å redusere responstiden ved uønskede hendelser og gi operatørene bedre grunnlag for dialog med fartøyene. Samtidig har Kystverket lagt stor vekt på at teknologien skal være forklarbar og etterprøvbar. Operatørene skal forstå hvorfor et varsel genereres, og alltid ha det endelige ansvaret for vurdering og tiltak.

Anomalideteksjon i sjøtrafikksentralene illustrerer dermed hele FoUI-kjeden i praksis:
Et identifisert behov for bedre situasjonsforståelse → forskningsbasert utvikling av maskinlærings­modeller → integrasjon i operative systemer → styrket sjøsikkerhet gjennom samspill mellom teknologi og fagkompetanse.

Slik bidrar Kystverket til å ta kunstig intelligens fra pilot og prototype til konkret anvendelse i kritisk infrastruktur – med mål om en tryggere og mer effektiv ferdsel langs norskekysten.

Kunnskap som deles og videreutvikles

Kystverket legger stor vekt på å dele kunnskap fra FoUI-arbeidet – både internt og eksternt. Gjennom FoUI-seminarer, åpne rapporter og videreutvikling av kunnskapsdatabaser, bidrar vi til transparens og læring i hele maritim sektor.

Slik går idéene videre – fra forskning til utvikling, innovasjon og drift – og blir en viktig drivkraft for å løse dagens og morgendagens utfordringer for at norskekysten skal forbli verdens sikreste og reneste.