Forklaring av begrep

Akvakultur

Langs norskekysten er det mengde anlegg knyttet til akvakultur. Mest kjent er lakseproduksjonen. Akvakulturanleggene omfatter merder, flåte, kabler i overflaten. Det er ferdselsforbud på 20 meter, og fiskeforbud på 100 meter fra akvakulturanlegg.

Biled

Biledene fungerer som tilførselsårer til hovedledene og gir ofte tilgang til havner, fjorder og kystsamfunn. Sammen med hovedledene utgjør de hovedstrukturen av viktige ferdselsårer på sjøen.

Farled

En farled er en merket sjøvei for skipstrafikk langs kysten og inn til havner. Hele norskekysten er dekket av et standardisert system av farleder som fungerer som et nasjonalt geografisk referansesystem for forvaltning, planlegging, utbygging og operativ drift i kystsonen. Hoved- og bileder (linjer) og deres avgrensning (polygoner) er fastsatt i forskrift. Staten har forvaltningsansvar for disse ledene. Farledsdata er tilgjengelig i Kystverkets kartløsning «Kystinfo»[1].

Farledsareal

Farledsarealet er det geografiske området som utgjør en farled, enten som hovedled eller biled. Farledsarealet illustrerer Kystverkets myndighetsområde etter havne- og farsvannsloven

Farvann

Farvann er et sjøområde der fartøy kan ferdes[2]/navigere[3].

Havn

Havne- og farvannsloven definerer havn som «kai eller kaier med tilknyttede sjø- og landområder som er tilrettelagt for mottak og fortøyning av fartøy i næringsvirksomhet eller offentlig tjeneste og andre områder som er tilknyttet disse.»

Havn er et avgrenset område ved kyst, elv eller innsjø der båter og fartøy kan ankre opp eller legge til ved brygge eller terminalanlegg, beskyttet for vær og vind av naturgitte landskapsformasjoner eller av menneskeskapte anlegg som molo, bølgebryter eller lignende.

Hoveled

Hovedledene regnes som hovedfartsårene for skipstrafikk langs kysten. Hovedledene og biledene utgjør ryggraden i det nasjonale farledsnettet og er prioritert for sikker og effektiv ferdsel. Langs kysten av Norge løper hovedleden stort sett innaskjærs fra Karmsundet og nordover. Enkelte steder vil det kun være én hovedled, for eksempel inn Oslofjorden mot Oslo, der det ikke finnes alternative sjøruter inn til havnen. Langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge finnes det en ytre og indre hovedled. Den indre hovedleden har mange størrelsesbegrensninger og krever farledsbevis eller los for å kunne seiles. Av den grunn seiler mange skip langs den ytre hovedleden som går i åpen sjø, hvor det ikke er størrelsesbegrensninger eller losplikt.

Led

Led er en alminnelig brukt farvei for skip, som går langs kysten eller inn til en havn. Leden prioriteres for sjømerking, med fyr, lykter og andre sjømerker. Betegnelsen farled brukes også[4].

Navigasjons-innretninger

Kystverket drifter om lag 22 000 navigasjonsinnretninger langs kysten. En rekke av disse innretningene har lys som er nødvendig for at fartøy skal kunne navigere trygt i mørket. Fyr, lykter og andre typer sjømerker danner et komplett system for sikker navigasjon langs kysten[5]. Innretningene baserer seg på sjømerkesystemet. Kystverket har retningslinjer for utforming av innretningene[6].

Navigasjons-veiledning

Navigasjonsveiledningen langs kysten er plassert for å sikre trygg seilas. I plansammenheng er hvit sektor av særlig betydning og verdi, da denne angir farbart farvann og er avgjørende for sikkerhetssituasjonen til sjøs. Rød og grønn sektor angir urent farvann og om kursen er for langt babord/styrbord. Når et fartøy styrer inn mot en fyrlykt i hvit sektor, skal sektoren på styrbord side av den hvite være grønn og sektoren på babord side være rød.   

Areal til ferdsel

(Sjøtrafikk-areal)

Med begrepet areal til ferdsel menes det arealet som Kystverket etter en konkret vurdering av den enkelte plan eller søknad, finner at sjøtrafikken har behov for til sikker seiling og manøvrering[7].

Utfylling i sjø

Utfylling i sjø kan f.eks. være aktuelt i forbindelse med etablering av industriområder, havner, veianlegg eller byutvikling. Utfylling vil normalt gå på bekostning av farvannet og kan gi økt risiko for sammenstøt eller grunnstøting. Utfylling (og/eller mudring) krever tillatelse etter forurensningsloven og behandles av Statsforvalteren.