Bakgrunn og rammer

Bakgrunn for veilederen

Ved utarbeiding av konsekvensutredninger er det i dag to metoder som i hovedsak benyttes: Miljødirektoratets håndbok M-1941 for konsekvensutredning av klima og miljø og Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser V712.

Håndbok M-1941 fra Miljødirektoratet, legger til rette for en systematisk vurdering av planer og tiltak med fokus på klima- og miljøtemaer.

Håndbok V712 fra Statens vegvesen har tilsvarende grunnprinsipper for miljø- og samfunnskonsekvenser, men har i tillegg prissatte konsekvenser som en integrert del av analysen.

Denne veilederen for vurdering av virkninger for sjøtransport og havn har i stor grad tilpasset seg de anerkjente metodene for konsekvensutredninger og følger disse metodenes trinn med verdivurdering – påvirkning – konsekvens for miljø- og samfunnsfagene. Dette er en kjent framgangsmåte for kommuner og utredere og gjør det lettere å sette Kystverkets ansvarsområder inn i en større sammenheng vurdert opp mot andre samfunnstema (se kap. 2.7.) Metoden kan anvendes når det er krav om konsekvensutredning og i saker der virkninger skal vurderes og omtales. Eksempelvis kan metoden være aktuell for vurdering av tiltak som behandles etter energiloven.

Veilederen er organisert slik:                      

Verdi ® Påvirkning ® Konsekvens

Dette gir en systematisk og trinnvis metode som i hovedsak kan oppsummeres slik.

Figur 1‑1: Prinsippfigur for vurdering av virkninger i veilederen.

 

Innenfor hvert av de tre trinnene vist i figur over har veilederen sjekklister eller kriteriesett for å veilede leseren og gi beslutningsrelevant informasjon. Kriteriene er basert på Farledsnormalen og annet relevant faglig materiell som Kystinfo og Kystdatahuset.

Farledsnormalen

Farledsnormalen[1] er en intern instruks der målgruppen i hovedsak er ansatte i Kystverket, men kan også benyttes som faglig grunnlag for kommuner og utredere. Farledsnormalen beskriver farledssystemet og hvordan farleder skal beregnes (bredde, dybde, kryss, manøvreringsareal etc) basert på dimensjonerende fartøy.

Kapittel 4 benyttes for Kystverkets planmedvirkning. Kapitlet omhandler vurderinger av hva som er nødvendig areal til ferdsel (sjøtrafikkarealet), nødvendig dybde og vertikal klaring for sjøtrafikken. Når kommunen lager arealplaner, skal de dokumentere hvilke virkninger planen vil få for Kystverkets ansvarsområder.

I kapittel 4.2 fremhever Kystverket særlig to momenter:

1)     Vurdering av sikkerheten i farvannet

2)     Betydning for effektiv sjøtransport

En samlet vurdering av risiko og fremkommelighet blir gjort med utgangspunkt i momentene som nevnes i kap. 4.2, 4.3 og 4.4.

Tabell 1‑1 – Momenter som Farledsnormalen legger til grunn for risiko- og fremkommelighetsvurderinger.

4.2 Avklaring av sjøtrafikkareal	4.3 Vertikal og horisontal klaring ved farvannskryssinger	4.4 Bruksområder for sjøtrafikken
-          Farvannets begrensninger -          Seilingsmønster og arealbehov -          Bruksområder for sjøtrafikken -          Miljørisiko -          Annen arealbruk i sjø -          Aktivitet utenfor sjøtrafikkarealet som påvirker sikkerheten i farleden -          Risikoreduserende tiltak	-          Prosess for avklaring -          Referansenivå -          Kryssing av farvann med bruer -          Krysning av farvann med luftlinje -          Skilting av farvanns-krysninger	-          Ankringsområder -          Losbordingsfelt -          Havn/anløpssted -          Opplagsområder -          Områder for oppankring mv. av offshore-installasjoner -          Nødhavner

 

I denne veilederen er det lagt opp til en metodikk for å avklare planer og tiltak sin virkning og konsekvenser for sjøtransport og havn. Momentene som er vist i tabellen over er et viktig grunnlag for vurderinger og er innpasset i veilederen. Farledsnormalen bør benyttes som et supplement til denne veilederen.

Plan- og bygningsloven som ramme for planarbeid

Plan- og bygningsloven er en sektornøytral prosesslov hvor ulike hensyn og interesser skal avveies og balanseres gjennom et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Kommunen skal sørge for at alle planforslag inneholder en beskrivelse av planen og dens virkninger, og for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak (§ 4-2 første ledd). For tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides konsekvensutredning (§ 4-2 andre ledd). 

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for vurderingen av virkningene til en plan.

Kommunen skal bruke tilgjengelige data og innhente ny kunnskap der det er nødvendig, slik at beslutningene bygger på oppdatert og relevant informasjon.

Forskrift om konsekvensutredninger

Kravene til konsekvensutredning er nærmere regulert i konsekvensutredningsforskriften, som angir hvilke planer og tiltak som omfattes. Formålet med forskrift om konsekvensutredning[2] er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert tidlig i planleggingen og når det tas beslutninger om gjennomføring. Forskriften er sektornøytral og gjelder alle typer planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger.

I forskriftens kapittel 2 beskrives hvilke planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes med planprogram eller melding, hvilke som skal utredes uten melding og hvilke som skal utredes dersom de kan få vesentlig virkning for miljø eller samfunn. Kommunen er ansvarlig myndighet og skal vurdere om planen utløser KU-krav. Dette inkluderer også virkninger for sjøtransport og havn.

Forskriften sier at konsekvensutredninger skal ha en beskrivelse av området («nåværende miljøtilstand») og en vurdering av hvordan området utvikler seg dersom planen ikke gjennomføres. Videre skal konsekvensutredninger identifisere og beskrive faktorer som kan bli påvirket og vurdere vesentlige virkninger (§ 21). Temaene som listes opp i forskriften er brede og omfatter forhold som også er relevante for sjøtransport og havn.

For å avgjøre om KU-krav gjelder, skal planer og tiltak vurderes opp mot vedlegg I og II i forskriften. Eksempler på tiltak som alltid skal ha planprogram / melding og konsekvensutredning er blant annet samferdselsanlegg inkl. nye ferjeleier, nye farleder, havner og havneanlegg, verneområder over en viss størrelse m.m. Tiltak der det må gjøres en nærmere vurdering om det må lages konsekvensutredning, er bl.a. akvakultur, landgjenvinning fra havet, utvinning av mineraler på havbunnen, industrianlegg, rørledninger for olje og gass, lystbåthavner m.m.

Planprogram, utredningsprogram og utredningsbehov

Finne eksisterende kunnskap

Informasjon finnes i flere tilgjengelige kilder/databaser. For sjøtransport og havn er særlig disse kildene aktuelle:

·       Kystinfo: Temakart med blant annet farled, navigasjonsinstallasjoner, havnedata, marine grunndata, sjøtrafikk og AIS[3] (Automatisk identifikasjonssystem)

·       Kystdatahuset: AIS-data fordelt utover år, ulike dashbord og trafikkdata (f.eks. for cruise), mulighet for å tegne passeringslinjer for å hente ut data i område (krever innlogging) 

·       Kommunale kart og temaplaner, reguleringsplaner: viser bl.a. gjeldende reguleringsplan/ kommuneplan for sjøareal og havner.

Listen over kilder/databaser er ikke uttømmende. Andre offentlige myndigheter, kommunen, lokale havnemyndigheter, næringsliv og andre aktører kan sitte på verdifull kunnskap. I saker som berører havn bør havnemyndighetene alltid kontaktes. I en del farvann er det satt forbud i forskrift[4] mot bruk av fartøy med en gitt lengde, bredde, dypgående, type last som må vurderes.

Vurdere beslutningsrelevans

En konsekvensutredning er en sentral del av beslutningsgrunnlaget for en planbehandling eller søknadsbehandling, men det er ikke nødvendig å konsekvensutrede sjøtransport og havn dersom interessene ikke blir vesentlig påvirket. Virkningene for temaet skal likevel beskrives i planbeskrivelsen eller søknaden.

Hvorvidt sjøtransport og havn skal konsekvensutredes drøftes i oppstartsmøte eller i dialog med kommunen. Det er kommunen som beslutter om planen utløser krav til konsekvensutredning, eller om en beskrivelse av virkninger er tilstrekkelig. Uttalelse fra Kystverket kan innhentes ved usikkerhet. Kystverket vil også ta stilling til spørsmålet ved planoppstart og høring av planprogram.

Sjøtransport og havn er et aktuelt utredningstema i konsekvensutredninger dersom det er grunn til å tro at tiltaket eller planen kan få vesentlige virkninger for:

·       Sjøtransport:

o   Ferdsel, farvann og farled, for eksempel:

§  påvirkning på ferdsel, trafikkmønster

§  innsnevring, endret høyde, dybde, bredde på farvann og farled

§  endrede seilingsforhold som endrede kurver i farvann/farled

o   Navigasjonsinstallasjoner, for eksempel:

§  endringer i seilingsforhold og påvirkning på navigasjonsinstallasjoner, spesielt hvit sektor.

§  behov for endring av navigasjonsinstallasjoner

o   Samfunnsmessig forhold, for eksempel:

§  påvirkning på beredskapsforhold som nødhavner

§  påvirkning av forsvarets interesser

§  endringer som påvirker verdiskapning eller næringsliv

·       Havn:

o   Havnedrift, for eksempel:

§  endring av fysiske forhold som dybder ved kai, eller kailengde

§  reduksjon av tilgjengelige landarealer/bakarealer til havnedrift

§  endringer på landsiden som påvirker forhold ved havn, f.eks. endringer i transportsystemet, etablering av boligområder som gir krav til støy

o   Innseiling og manøvrering, navigasjonsforhold, for eksempel:

§  reduksjon av sjøareal tilgjengelig for å navigere skip

§  redusert størrelse på skip som kan legge til kai f.eks. på grunn av en bro over en fjord

Vurdere behov for ny kunnskap

Uavhengig av om et tiltak eller en plan skal konsekvensutredes eller ikke, må man ta stilling til kunnskapsgrunnlaget i området. Det må gjøres en konkret vurdering om eksisterende kunnskapsgrunnlag for sjøtransport og havn er godt nok.

Dersom kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, eller det er usikkerhet knyttet til kunnskapen, må det innhentes ny kunnskap om viktige forhold. Dette gjelder også i saker og planer som ikke skal konsekvensutredes, der virkninger for sjøtransport og havn skal omtales i søknad eller planbeskrivelse.

Dersom det skal lages konsekvensutredning for sjøtransport og havn, skal planprogrammet eller melding med utredningsprogram beskrive om utredningen skal ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap eller om det skal innhentes ny kunnskap. Dimensjonerende fartøy må defineres i planprogrammet.

Eksempel utredningsbehov – «Skjærvik»

For å eksemplifisere konsekvensutredning av sjøtransport og havn brukes det fiktive stedet «Skjærvik». Eksempelet vil bli brukt gjennomgående i veilederen.

Skjærvik sentrum har både godshavn og cruisehavn og ligger strategisk plassert ved fjorden hvor hovedleden kommer inn fra åpent hav. I «Skjærvik» er det en rekke planer som vil kunne gi behov for konsekvensutredning av sjøtransport og havn: Ny småbåthavn tett på cruisehavnen, ny bro over farleden, nytt boligområde tett på godshavnen, nytt akvakulturanlegg tett på farleden og utfylling i fjorden.

Figur 1‑2: Illustrasjons som viser dagens situasjon i «Skjærvik» med godshavn og cruisehavn

 

Figur 1‑3: Illustrasjon viser hvordan sjøtransport eller havn kan bli aktuelt utredningstema i Skjærvik dersom det f.eks. ny småbåthavn tett på cruisehavnen, ny bro over farleden, nytt boligområde tett på godshavnen, nytt akvakulturanlegg tett på farleden og utfylling i fjorden.