Landsverneplanen for maritim infrastruktur
Det var positivt at fyrstasjonene ble vernet så tidlig, men samtidig medførte dette at alle de andre kulturminnene som fortalte om Kystverkets virksomhet, fikk liten oppmerksomhet. Det dreier seg først og fremst om et stort antall fiskerihavner, varder, båker og fyrlykter, som representerer ulike deler av den maritime infrastrukturen.
Det ble etter hvert et stadig større fokus på verdien av de kulturhistoriske eiendommene som staten eier. Alle sektorer ble pålagt å utarbeide landsverneplaner, som skulle danne grunnlaget for fredning og vern av et utvalg av statens eiendommer.
Kystverket la i kulturminneåret 2009 frem Landsverneplan for maritim infrastruktur. Denne viser bredden og variasjonen av kulturminnetyper som finnes i etaten.
I utarbeidelsen av Landsverneplanen har Kystverket lagt vekt på å vise at kulturminnene ikke bare er enkeltstående bygninger eller anlegg, men at de først og fremst at de har en funksjon i en større sammenheng; i den maritime infrastrukturen. De er del av en farled, som skal gjøre det trygt å ferdes til sjøs og som i neste omgang bidrar til å utvikle kystsamfunnene.
Landsverneplanen omtaler et utvalg av verneverdige objekter som ble foreslått fredet eller vernet på annen måte. Det var et nært samarbeid mellom Riksantikvaren og Kystverket i den videre prosessen med å gjøre den endelige utvelgelsen. I 2016 ble 21 eiendommer forskriftsfredet av Riksantikvaren (FOR-2011-11-09-1088).
Kystverket har utarbeidet forvaltningsplaner for hver enkelt av disse eiendommene.