Hopp direkte til innhold

Kulturminneforvaltning

Alle statlige etater har et selvstendig ansvar for å dokumentere sin historie og å ta vare på sektorens egne kulturminner.

Fyrstasjonene, som nok er de mest kjente av etatens kulturminner, ble ganske tidlig gjenstand for en vernevurdering. I 1997 gav Riksantikvaren ut «Norske fyr – nasjonal verneplan for fyrstasjoner». På bakgrunn av denne verneplanen ble 83 fyrstasjoner og 5 tåkeklokker vedtaksfredet av Riksantikvaren i perioden frem til 2001.

Forvaltningsplaner for fredete fyrstasjoner

Kystverket har utarbeidet forvaltningsplaner for alle de 70 fredete fyrstasjonene i etatens eie. Forvaltningsplanen skal gi kunnskap om viktige generelle prinsipper for forvaltningen av fyrstasjonene som fredete kulturminner. Den skal også gi forståelse for det helhetlige miljøet og det særpreget som karakteriserer den enkelte fyreiendommen, og som skal ivaretas i vernesammenheng.

Hensikten er å sørge for et best mulig utgangspunkt for å stille de rette spørsmålene og finne de rette løsningene når det gjelder vedlikehold, bruk og utvikling av fyrstasjonen. Forvaltningsplanen består av en generell del, som er felles for alle fyrstasjonene, og en spesiell del, som omhandler den enkelte fyrstasjon.

Landsverneplanen for maritim infrastruktur

Det var positivt at fyrstasjonene ble vernet så tidlig, men samtidig medførte dette at alle de andre kulturminnene som fortalte om Kystverkets virksomhet, fikk liten oppmerksomhet. Det dreier seg først og fremst om et stort antall fiskerihavner, varder, båker og fyrlykter, som representerer ulike deler av den maritime infrastrukturen.

Det ble etter hvert et stadig større fokus på verdien av de kulturhistoriske eiendommene som staten eier. Alle sektorer ble pålagt å utarbeide landsverneplaner, som skulle danne grunnlaget for fredning og vern av et utvalg av statens eiendommer.  

Kystverket la i kulturminneåret 2009 frem Landsverneplan for maritim infrastruktur. Denne viser bredden og variasjonen av kulturminnetyper som finnes i etaten. 
I utarbeidelsen av Landsverneplanen har Kystverket lagt vekt på å vise at kulturminnene ikke bare er enkeltstående bygninger eller anlegg, men at de først og fremst at de har en funksjon i en større sammenheng; i den maritime infrastrukturen. De er del av en farled, som skal gjøre det trygt å ferdes til sjøs og som i neste omgang bidrar til å utvikle kystsamfunnene.

Landsverneplanen omtaler et utvalg av verneverdige objekter som ble foreslått fredet eller vernet på annen måte. Det var et nært samarbeid mellom Riksantikvaren og Kystverket i den videre prosessen med å gjøre den endelige utvelgelsen. I 2016 ble 21 eiendommer forskriftsfredet av Riksantikvaren (FOR-2011-11-09-1088).

Kystverket har utarbeidet forvaltningsplaner for hver enkelt av disse eiendommene.

Samme år ble det i samarbeid mellom Riksantikvaren og Kystverket også utarbeidet en liste over eiendommer som har fått et vern i klasse 2. Dette er eiendommer som Riksantikvaren og etaten er enige om å ta vare på.

For disse eiendommene er det ikke utarbeidet spesielle forvaltningsplaner, men mer informasjon om det enkelte objekt finnes i landsverneplanen. 

  • 31 anlegg i verneklasse 2

    En nærmere omtale av de enkelte anleggene i verneklasse 2 finnes i Kystverkets landsverneplan for maritim infrastruktur (LVP). Se sidehenvisning helt til høyre i tabellen under.

    Kompleks

    Kommune

    Eier (oppdat. mai 2025)

    Side i LVP

    Håbutangen fyrlykt

    Hvaler

    Kystverket

    139

    Linnekleppen varde

    Hvaler

    Kystverket

    160

    Stangeskjær varde

    Fredrikstad

    Kystverket

    160

    Leistein varde

    Færder

    Kystverket

    161

    Stråholmen fiskerihavn

    Kragerø

    Privat

    204

    Risør hvitmalte flekk

    Risør

    Risør kommune

    162

    Bonden varde

    Arendal

    Kystverket

    163

    Håøy tårn båke

    Grimstad

    Kystverket

    164

    Nødingen båke

    Lillesand

    Kystverket

    165

    Ulvøy båke

    Lillesand

    Kystverket

    166

    Færøytårnet båke

    Farsund

    Kystverket

    169

    Stavstø fiskerihavn

    Farsund

    Agder fylkeskommune

    209

    Eikvåg bøyenaust

    Farsund

    Kystverket

    187

    Hengsøyvarden

    Sola

    Kystverket

    169

    Krossen varde

    Bømlo

    Kystverket

    170

    Senoksen varde

    Austrheim

    Kystverket

    172

    Grip Fiskerihavn

    Kristiansund

    Kristiansund kommune

    220

    Kråka varde

    Ørland

    Kystverket

    174

    Kvaløy varde

    Ørland

    Kystverket

    175

    Steine fyrlykt

    Vestvågøy

    Kystverket

    145

    Børvågen nedre fyrlykt

    Andøy

    Kystverket

    145

    Fiskarkona

    Vågan

    Kystverket

    177

    Storvågan ballastmerke

    Vågan

    Kystverket

    234

    Fortøyningskaret Ulabrand

    Vågan

    Kystverket

    235

    Segelvik fiskerihavn

    Kvænangen

    Kystverket

    240

    Berlevåg fiskerihavn

    Berlevåg

    Kystverket

    246

    Hamningberg fiskerihavn

    Båtsfjord

    Privat

    248

    Golnes stø

    Vadsø

    Kystverket

    254

    Kullseidkanalen

    Bømlo

    Kystverket

    258

    Årsteinkanalen

    Vågan

    Kystverket

    261

    Lindås sjøsluser

    Alver

    Kystverket

    263

Ivaretar kulturhistorien også gjennom samarbeid

Kystverket ønsker at etatens kulturarv skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Kystverket ivaretar kulturhistorien på egen sektor i samarbeid med Kystverkmusea, brukere av Kystverkets infrastruktur og andre som er engasjert i Kystverkets materielle og immaterielle kulturarv.

Gjennom direktoratssamarbeidet for kystkultur bidro Kystverket sammen med Riksantikvaren, Fiskeridirektoratet og Norsk kulturråd til å synliggjøre og utvikle kystkulturen. Et av prosjektene var da Fortellinger om kyst-Norge.

Til toppen