Formålet med innsigelse er å sikre at nasjonale og vesentlig regionale interesser blir ivaretatt i kommuneplaner og reguleringsplaner. Hovedregelen er at saker om innsigelser handler om arealkonflikter hvor forslagsstillerens ønsker og behov står imot nevnte interesser sine ønsker om arealbruk. Ofte vil disse interessene være i motstrid, og det vil være nødvendig med vanskelige avveininger mellom ønsket arealbruk og andre vesentlige samfunnsinteresser.

Hvem kan fremme innsigelse?

Kommunen har ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven, og skal ivareta nasjonale og regionale interesser. Kommunene kan treffe bindende planvedtak, men hvis det fremmes innsigelse settes dette til side. Hvis kommunen (planmyndigheten) og innsigelsesmyndigheten ikke blir enig flyttes kompetansen til å treffe det rettslig bindende planvedtaket fra kommunen til kommunal- og distriktsdepartementet. Plan- og bygningsloven § 5-4 gir Kystverket myndighet til å fremme innsigelse til planforslag.

De som kan fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er:

• Berørte statlige eller regionale organer
• Berørte kommuner
• Sametinget

Hva kan det fremmes innsigelse til?

Innsigelse kan bare fremmes i viktig konfliktsaker i arealplanlegging, og hvor dialog og mekling mellom partene ikke har ført frem. Sakene kan dreie seg om arealformål, hensynssoner med rettsvirkning og planbestemmelser i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Videre vil innholdet i planen eller formelle forhold, slik som lovligheten av arealformålet eller utforming av en planbestemmelse, kunne være aktuelle stridstema.

Etter plan- og bygningsloven § 3-2 tredje ledd har Kystverket rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører vårt saksområde. Medvirkning er en forutsetning for Kystverkets bruk av innsigelsesmyndigheten. Imidlertid ønsker Kystverket at saker løses tidlig i planprosessen for å unngå bruk av innsigelse.

For Kystverkets del vil spørsmål av nasjonale eller vesentlig regional betydning for de interessene vi er satt til å ivareta, jf. vårt samfunnsoppdrag, være grunnlag for innsigelse. Det er Kystverket selv som definerer innholdet i, og viktigheten av, de interessene vi er satt til å ivareta, jf. punkt 2.1.3 i kommunal- og moderniseringsdepartementets (nå kommunal- og distriktsdepartementet) retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Interessene kan være forankret i lov og forskriftsverk slik som havne- og farvannsloven, strategier og handlingsplaner, Nasjonal transportplan mv.

Føringer for nasjonale og regionale innsigelser

• Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven
• Rundskriv H-2/14 - Supplering av rundskriv T-2/13 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven
• Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven

Kystverket har som transportetat et overordnet ansvar for å legge til rette for et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport, og fremmer regional utvikling. Kystverket skal også fremme sjøtransporten som transportform, jf. formålsbestemmelsen i havne- og farvannsloven.

Kystverkets drift og utvikling av statlig maritim infrastruktur og tjenester skal bygge opp om disse målene, jf. Kystverkets samfunnsoppdrag og tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet. Fra et miljøperspektiv er det viktig å legge til rette for at gods kan gå sjøveien, jf. funn i NTP Godsanalyse. I Nasjonal transportplan er det også fokusert på miljøaspektet ved transport av gods.

I forbindelse med foreslått arealbruk i farvannet og i havnene vil dette kunne få betydning for de interessene sjøtransporten er opptatt av i arealdisponeringen. Formålsbestemmelsen i havne- og farvannsloven sammen med lovens øvrige bestemmelser gir uttrykk for at Kystverket skal være opptatt av:

• Næringsutvikling og vekst
• Uhindret og trygg ferdsel for sjøtransporten
• De til enhver tid relevante miljøutfordringene
• Lavere kostnader og økt konkurransekraft for mange ulike typer virksomheter
• At næringer som benytter, eller kan benytte sjøtransport som del av sine logistikktjenester, får tilgang til transporttjenester med tilstrekkelig kvalitet til lavest mulig pris
• Næringer som benytter eller kan komme til å benytte farvannet til annet enn transport av personer og gods

Kystverket er opptatt av hvilke konsekvenser et planforslag vil kunne få for disse interessene. Bruken av havnetjenester og havneareal/næringsareal samt aktiviteter i havrommet er av avgjørende betydning for sjøtransporten og et konkurransedyktig næringsliv. Havne- og farvannsloven legger føringer for hva som er Kystverkets saksområde i planlegging etter plan- og bygningsloven, og dette favner som nevnt over videre enn å ensidig vektlegge sikkerhet og ferdsel.

I de tilfeller hvor arealdisponeringen ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til interessene som er nevnt over vil Kystverket kunne gå til innsigelse mot planforslaget.