De nasjonale forventningene er et av flere virkemidler i plan- og bygningsloven med sikte på å formidle og ivareta nasjonale interesser og politikk i planarbeidet, og vil gjelde sammen med de andre virkemidlene. Forventningene er mer generelle enn statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, som konkretiserer nasjonale hensyn på enkelte områder.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging legges fram av regjeringen hvert fjerde år.

Kystverket viser til temaet «Velferd og bærekraftig verdiskaping» punkt 4.3:

Næringslivet er avhengig av god infrastruktur og effektive logistikknutepunkter, som godsterminaler, farleder for skipstrafikken og havner. Det er viktig at lokalisering av logistikknutepunkter ses i et regionalt perspektiv og at egnede og tilstrekkelige arealer avklares i samarbeid mellom kommuner og statlige fagmyndigheter. Overgangen til utslippsfri næringstransport krever utbygging av ladestasjoner og påfyllingsstasjoner.

Omsatt i forventning nr. 37 til:

Det legges til rette for videre utvikling av havner og sjøtransport, og lokalisering og nødvendige arealer vurderes i et regionalt perspektiv.

Statlige planretningslinjer (SPR) brukes for å konkretisere nasjonale forventninger til planleggingen, og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen.

Statlige planretningslinjer gjelder for innholdet i planleggingen og angir hvilke mål og verdier som skal legges til grunn, og hvordan ulike hensyn skal avveies. Retningslinjene kan være grunnlag for innsigelse og klage. Staten kan utarbeide retningslinjer for ulike tema som skal prioriteres- og gjelde for hele landet, eller for et avgrenset tema eller region.

Relevante planretningslinjer for Kystverket er:

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2021)

Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk og sikre nasjonale og regionale interesser i 100-metersbeltet langs sjøen. Strandsoneforvaltningen skal bidra til en bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.

I planmedvirkningssammenheng vil Kystverket særlig peke på følgende punkt i planretningslinjen:

Pkt 6.3 Landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs

I kommuneplanens arealdel skal kommunen legge til rette for etablering og vedlikehold av nødvendige navigasjonsinnretninger, slik som fyrlykter, lanterner, overretter, staker med videre, som ivaretar sikkerhet og fremkommelighet for sjøtrafikken.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene (2018)

Klimaendringer knyttet til havnivåstigning, vind-, bølge-, og strømforhold og erosjon vil gi økte utfordringer for etablering/dimensjonering og drift/vedlikehold av maritim infrastruktur. En klimatilpasset arealplanlegging vil redusere skadeomfanget som følge av klimaendringer, og dra nytte av eventuelle fordeler som følge av endringer i klimaet.

Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)

Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling.

I planmedvirkningssammenheng vil Kystverket særlig peke på følgende punkt i planretningslinjen:

Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, pkt 4.6:

Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett.

Nasjonal transportplan (NTP) representerer regjeringens transportpolitikk for de tolv neste årene. Den skal legge grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv bruk av virkemidler og styrke samspillet mellom transportformene. NTP revideres hvert fjerde år. Gjeldene NTP for perioden 2022-2033 ble lagt frem 19. mars 2021. 

Mer om Kystverkets arbeid med NTP kan leses her.

Nasjonal transportplan legger føringer for Kystverkets portefølje og samfunnsoppdrag. Gjeldende NTP legger til rette for videre utvikling av sjøtransporten. Kystverket skal fortsette med arbeidet for å lukke vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinstallasjoner samt større og mindre farvannstiltak som vil bidra til bedret sjøsikkerhet og fremkommelighet for sjøtransporten.

Kystverket skal i planprosesser ivareta regjeringens transportpolitikk, og videre påse at det legges til rette for gjennomføring av prosjekter som er prioritert i NTP.

Kystverket kan for eksempel stille krav i forbindelse med planforslag hvor Kystverket har gjennomført eller planlegger å gjennomføre prosjekter.

Kystverket må også ivareta bevilgninger som er gitt, eller der det er aktuelt med statstilskudd, og videre opprettholde gode drifts og utviklingsmuligheter i havner og farleder.

Kystverket forvalter tilskuddordninger som skal legge til rette for en konkurransedyktig sjøtransport: 

• Tilskudd til investering i effektive og miljøvennlig havner
• Tilskudd til godsoverføring fra vei til sjø (insentivordningen)

Kystverket vil i sine uttalelser orientere om prosjekter og tiltak finansiert med bevilgninger som vi administrer med utgangspunkt i statsbudsjettet.

Kystverket har med utgangspunkt i Stortingsmeldingen om NTP 2022-2033 lagt frem en foreløpig handlingsplan. Vi gjør oppmerksom på at denne blir justert etter det til enhver tid gjeldende statsbudsjett. Listen finner du her.

Kystverket ber om at det i arbeidet med arealplanlegging legges til rette for tiltaket/tiltakene i Nasjonal transportplan. Videre oppfordrer vi til å spille inn relevante tiltak i sjø eller tiltak knyttet til sjøtransporten til Kystverket i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan.

Havne- og farvannsloven skal legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven er utformet slik at den bidrar til å nå både transport- og næringspolitiske målsettinger, og samtidig innrettes slik at transportsektorens sektoransvar for klima og miljø blir oppfylt.

Loven favner derfor videre enn å ensidig vektlegge sjøtransport- og havnenæringen. Slik kan den, som sektorlov i samvirke med annet regelverk, ivareta flere næringsinteresser og brukergrupper av farvannet.

§ 1 Formål
Loven skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal tas hensyn til et konkurransedyktig næringsliv. Loven skal ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

Mer informasjon om loven finner du her.

Farledsnormalen er en instruks for Kystverkets planlegging, prosjektering og vurdering av arealbehovet for farleder. Denne gir dels veiledende normer og dels instrukser for hvilke standarder som gjelder for farledene. Farledsnormalen er tilgjengelig her.

Kapittel 4 omhandler blant annet Kystverkets planmedvirkning etter plan- og bygningsloven, spesielt vurderinger om hva som er nødvendig areal, og i tillegg nødvendig dybde og vertikal klarering for sjøtrafikken.

Sjøtrafikken har behov for nok areal til sikker ferdsel og manøvrering. Det er også en målsetting om en effektiv og miljøvennlig sjøtransport. Det er derfor også nødvendig å sikre skipstrafikkens seilingsmønster for ikke å øke seilingstid.

Farledsnormalen tar for seg blant annet følgende tema/vurderinger:

• Seilingsmønster og arealbehov – De enkelte kurslinjer fartøyene benytter må ha nødvendig avstand til fysiske hinder for at navigasjonen skal kunne foregå sikkert. Større fartøy har større krav til sikker avstand. Behov for manøvreringsrom, som vi si bredden i farleden. Denne øker med skipstype, trafikktetthet m.m.
• Samlet breddebehov – Kystverket bruker dimensjonerende fartøy for å vurdere samlet breddebehov (areal, høyde og dybde). Det vil si det fartøyet med maksimum forventet størrelse (kan omfatte fartøyets lengde, bredde, dypgående og fart) som trafikkerer en farled
  • Kystverket benytter 1000 meter bredde som et utgangspunkt for breddebehovet, men den faktiske sjøtrafikken og forventet trafikk kan i mange tilfeller tilsi et større eller mindre breddebehov, jf. punkt 4.2.2 i Farledsnormalen
• Aktivitet utenfor sjøtrafikkarealet kan påvirkere sikkerheten i farleden – For eksempel kan vindmøller ha innvirkning på radardekning i trafikksentralers dekningsområder eller belysning fra anlegg (på sjø og land) kan være sjenerende for sjøtrafikken, og hindre sikker navigasjon
• Vertikal og horisontal klaring ved farvannskryssing – Farvannskrysning kan hindre fremkommeligheten i farledene. Det er viktig å klargjøre dette i planprosessen og fastsette vilkår/bestemmelser til vertikal og horisontal klarering
• Planformål – Se mer om dette under Farleder og ferdsel

Det er nå utarbeidet en Veileder for planlegging i sjøområdene av Kommunal- og moderniserings-departementet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, samt Fiskeridirektoratet, Kystverket, Miljødirektoratet og Forsvarsbygg.

Veilederen gir råd om forvaltningen av kystnære sjøområder ved bruk av plan- og bygningsloven og tar også opp enkelte forhold knyttet til landarealene med strandsonen.

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging gir regjeringens samlede, overordnede føringer for planlegging etter plan- og bygningsloven.
• Statlige planretningslinjer gir rammer og premisser som skal legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging, og ved enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning.
• Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen og
• Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning har størst betydning for arealplanlegging i sjø. 

For Kystverket er prioritering av disse ansvars- og interesseområdene i sjøarealet viktig;

• Sikre framkommelige transportårer på sjø og nødvendige arealer for sjøtransporten i havn
• Ivareta installasjoner og bygningsmasse
• Ivareta hensynet til fiskeriinteresser, inklusiv kystfisket, reindriftas arealbehov og andre naturressurser
• Legge til rette for akvakultur, reiseliv og annen næringsutvikling
• Ivareta hensynet til friluftsliv, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap
• Ivareta hensynet til samiske interesser, inklusiv sjøsamiske interesser og andre nasjonale minoriteter
• Ivareta hensynet til forsvarets arealbruk
• Ivareta hensynet til forsknings- og undervisningsområder
• Vurdere forhold som støy, forurensning og risiko- og sårbarhet

Formålet med veilederen er å gi en mer utfyllende beskrivelse av Forskrift om konsekvensutredninger (KU) fra 2017. Veilederen skal tydeliggjøre hvordan forskriftens bestemmelser er ment å tolkes, hvilke krav som stilles og hva som forventes av kommunene og fylkeskommunene i deres plan- og utredningsarbeid.

Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.

En konsekvensutredning som del av en planprosess, er et viktig demokratisk virkemiddel. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten på beslutningsunderlaget og gi en tilfredsstillende redegjørelse for planforslagets virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen må derfor være både transparent og etterprøvbar, beskrive hva som er gjort og hva som ikke er gjort. Den må si noe om hvor kunnskapsgrunnlaget kommer fra og kvaliteten materialet har, med eventuelle usikkerheter, jf. KU-forskriften § 22.

Konsekvensutredningen skal være faktabasert, pålitelig og uavhengig, slik at den har legitimitet som grunnlag for videre avveininger og beslutning. Politiske avveininger som er gjort i en beslutningsprosess, er ikke en del av konsekvensutredningen.

Regelverket

Plan- og bygningslovens

• § 4-1 første ledd setter rammer for hvilke planer som skal ha planprogram, og
• § 4-2 andre ledd setter rammer for hvilke planer som skal ha konsekvensutredning.
• § 6 angir hvilke planer som alltid skal ha planprogram og konsekvensutredning.
• § 8 angir hvilke planer som skal vurderes nærmere og konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.

Forskriftens

• §§ 6 og 8 med vedlegg I og II gir den uttømmende opplistingen av hvilke planer dette gjelder.

Arealbruk i sjø som faller innenfor utredningskravet og som har særlig interesse for Kystverket er:

• Akvakulturområder
• Småbåthavner
• Masseuttak
• Deponiområder
• Fjordkryssinger
• Andre utbyggingsformål

Virkninger av nye tiltak i sjøområdet av en kommuneplan, kan få konsekvenser utenfor den enkelte kommunes sjøområde. Belastningen og påførte konsekvenser på fjordsystemene, kan være svært vanskelig å vurdere. Her kommer naturmangfoldlovens § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning også inn. Den enkelte kommune må vurdere den samlede belastningen av tiltak i sjø for et større område, ikke bare for hvert enkelt tiltak eller et avgrenset område i kommunen.

Nærmere regulering av KU finnes i Forskrift om konsekvensutredninger og Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard.

Innholdet i en konsekvensutredning

Kravene til innholdet i konsekvensutredning framgår av kapittel 5 i KU-forskriften. Det generelle kravet som gjelder for alle konsekvensutredninger står i § 17 i forskriften og legger til grunn;

Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen, og være relevant for de beslutninger som skal tas. KU-forskriften stiller krav til utredninger av både overordnede planer og detaljreguleringer.

Hvordan kravene i forskriften skal tolkes for de ulike plannivåene, er omtalt under punkt 5.3 i Veileder til Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven fra 2020.

Konsekvensutredningen skal beskrive de elementene som kan bli påvirket av tiltaket, og vurdere hvorvidt tiltaket vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Kystverket tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål i sine egne verdier og målsettinger for sjøtransporten. Vi skal videreutvikle et høyt sjøsikkerheitsnivå og arbeide med sjøtransporten sine rammevilkår for å dekke samfunnet sitt transportbehov fremover. Det innebærer at forebygging er på samme nivå som beredskapen, og at disse til enhver tid er tilpasset behovet.

Kystverket arbeider kontinuerlig med teknologiutvikling og digitalisering for å møte utviklingen som er hos brukere og næringene langs kysten. Samtidig er Kystverket aktiv deltaker i medvirkning for å fange opp ny kunnskap og synliggjøre sjøtransporten. For oss betyr det å bidra aktivt med deling av kunnskap og samhandling med andre, og er også en viktig faktor i vår egen utvikling.

For mer om Kystverkets virksomhetsstrategi, se her.

Kystverket arbeider målrettet for å redusere miljøpåvirkning og fare for akutt forurensning fra sjøtransport, havner og i virskomhetens egne arbeidsoppgaver. Klima- og miljøarbeid er integrert i alle deler av Kystverkets virksomhet, og vi medvirker til lav- og nullutslippssamfunnet og fremmer miljø og samfunnsnytte i sjøtransporten.

Som sektormyndighet har Kystverket oversikt over miljøpåvirkning, utslipp av klimagasser og akutt forurensning fra skipstrafikk og havnevirksomhet. Vi bygger systematisk opp kunnskap og følger utviklingen over tid for å være en best mulig kunnskapsleverandør i sjøtransportsektoren. Kystverket gjør greie for effekter av tiltak og setter i verk tiltak for å redusere miljøpåvirkning og klimagassutslipp.